Med rett til å mestre (NOU 2019:25)

Høringsinnspill «Med rett til å mestre» (NOU 2019:25)

Forskerforbundet takker for muligheten til å komme med innspill. Vi har tre overordnede kommentarer som berøres innledningsvis. Deretter følges strukturen i høringsbrevet. Forskerforbundet har ingen merknader til de forslagene som ikke er spesifikt nevnt.

Overordnet kommentar

Studiekompetanse og studieforberedthet

Det er per i dag relativt høyt frafall fra høyere utdanning. Årsakene til dette er sammensatt, men det er i mange sammenhenger stilt spørsmål ved hvorvidt studentene er tilstrekkelig forberedt for å ta fatt på en høyere utdanning. Forskerforbundet er positive til at utvalget har en så systematisk og kunnskapsbasert tilnærming til denne problematikken. Vi er enige i at videregående opplæring har et særlig ansvar for å kvalifisere til opptak til høyere utdanning og slik sett også et særlig ansvar for å bidra til at flest mulig er tilstrekkelig rustet til å gjennomføre studier. Det er viktig at tilbudene i videregående opplæring innrettes mot de kravene til kompetanser som stilles i høyere utdanning. Forskerforbundet støtter derfor i all hovedsak Lied-utvalgets forslag som omhandler presisering av krav og styrking av elevenes studieforberedthet (jfr. også kommentar til kapitel 5 under). Vi vil samtidig tillegge at høyere utdanning er, og skal være, krevende. Styrking av elevenes forutsetninger vil bidra til økt gjennomføring i høyere utdanning, men det er vel slik at ikke alle skal starte på en bachelorgrad eller en profesjonsutdanning. Terskelen for å komme inn i høyere utdanning må opprettholdes. Fagskole vil være et bedre utdanningsvalg for mange som ønsker en kortere yrkesrettet utdanning etter videregående skole.

Fagskolen som et attraktivt alternativ

Forskerforbundet mener at fagskoleutdanning, eller høyere yrkesfaglig utdanning, må styrkes og gjøres mer attraktiv for studentene (jf. Meld. St. 9. (2016-2017)). Vi mener det har vært viktig å klargjøre dens plass i utdanningssystemet, øke kvaliteten på tilbudet og anerkjenne dens betydning for norsk arbeidsliv. Fagskolenes styrke er at tilbudene er korte og yrkesrettede, og at de evner raskt å svare på arbeidslivets behov. Meningen var da også at fagskolene skulle rendyrkes innenfor sitt eget mandat og oppdrag som en utdanning som er forskjellig fra universitets- og høyskoleutdanning. Forskerforbundet var derfor, og er fortsatte, kritiske til innføring av begrepet studiepoeng i fagskolen, fordi dette lett kan forveksles med studiepoeng i høyere utdanning som er noe vesentlig annet. Kvalitetsmessig har de to ulikt innhold knyttet til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket der fagskole er på nivå 5.1/5.2, mens høyere utdanning ligger på nivåene 6, 7 og 8.

Lied-utvalget foreslår å tydeliggjøre de to hovedretningene innenfor videregående opplæring og at disse gir enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse og følgelig kvalifiserer for fortrinnsvis høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning. Forskerforbundet mener dette vil kunne bidra til at elevene får bedre forståelse for mulig veivalg og at de vil stå bedre rustet for videre utdanning. Det forutsetter at man også tydelig formidler forskjellene mellom høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning, og at begge deler er attraktive alternativer. Karriereveilederne i videregående opplæring spiller her en viktig rolle, og det må være avsatt tilstrekkelig ressurser til en godt kvalifisert rådgivningstjeneste til beste for elevene.

Nødvending å vurdere konsekvenser for lærerutdanningene

Utvalget foreslår en lang rekke endringer i videregående opplæring som på sikt vil få konsekvenser for lærerutdanningene. Dette er ikke omtalt i NOU-en og ligger nok også utenfor utvalgets mandat. Forskerforbundet vil likevel understreke at det må vurderes hvorvidt kommende endringer er av en så gjennomgripende karakter at det blir nødvendig med en større gjennomgang av lærerutdanningsprogrammene, herunder rammeplaner, nasjonale retningslinjer og fagplaner. De femårige integrerte lektorutdanningene, yrkesfaglærerutdanningene, PPU og PPU-Y kvalifiserer alle til undervisning i videregående opplæring. Dermed dreier dette seg om en relativt omfattende prosess. Det har vært hyppige reformer i norsk lærerutdanning og det er dessverre mange eksempler på at fagmiljøene får svært liten tid til å tilpasse fagplaner og undervisning til nasjonalt vedtatte rammeplaner og retningslinjer. Det går utover kvaliteten i det tilbudet som studentene får.

Forskerforbundet mener generelt at profesjonsutdanningene utvikles best med sterk faglig innflytelse fra profesjonsutdannerne, tett samarbeid på tvers av fagmiljøene og i nær dialog med praksisfeltet. Vi understreker derfor at lærerutdanningsmiljøene må involveres tidlig og at det må avsette nok ressurser til nødvendige faglige tilpasninger. Som en del av arbeidet må det påses at det er en hensiktsmessig balanse mellom nasjonal styring og faglig frihet i så vel forskning som undervisning. Forskerforbundet viser i den forbindelse til sitt innspill til arbeidet med styringsmeldingen.

Kommentar til forslagene i høringsbrevet

Kapittel 3 Sluttkompetanse, om å være kvalifisert og drøfting av endringer i tilbud og regelverk

Forskerforbundet støtter endring fra dagens rett til videregående opplæring til rett til fullføring av videregående opplæring med studie- eller yrkeskompetanse. (jfr. punkt 1 og 7). Vi mener økt vektlegging av mestring og at tilbudet tilpasses elevenes og lærlingenes ulike forutsetninger (jfr. punkt 2 og 3) er viktig for at enda flere skal kunne fullføre videregående opplæring. Forskerforbundet vil samtidig understreke at mer individuell tilpasset opplæring ikke må gå på bekostning av kvaliteten på utdanningstilbudet. Tilbudet må utformes slik at sluttkompetansen blir den samme, og slik at rett til fullføring ikke gjør elever og læringer mindre kvalifisert for videre utdanning.

Forskerforbundet støtter forslaget om to tydelige hovedretninger; studiekompetanse og yrkeskompetanse. Dette vil kunne gjøre det enklere for elevene å forstå strukturen i videregående opplæring, oppbygningen av utdanningen de søker seg til og hvilken sluttkompetansen de vil sitte igjen med etter endt utdanning (jfr. punkt 8).

Kapittel 5 om det studieforberedende utdanningsløpet

I tråd med vår innledende kommentar, er Forskerforbundet glad for at utvalget har lyttet til innspill fra universiteter og høgskoler om at nye studenter ikke er tilstrekkelig studieforberedt, at mange mangler evne til å lese og skrive akademiske tekster og til å jobbe selvstendig med fagtekster. Generelt mener vi utvalget foreslår flere tiltak som kan bidra til å bedre dette, deriblant forslaget om å fellesfagene i større grad programrettes og at omfanget av programfagene økes slik at elevene skal kunne fordype seg mer (jf. punkt 35 og 46).

Vi er også enige i at ordningen med generell studiekompetanse skal bestå (jf. punkt 33). Samtidig vil det være viktig at universitetene og høgskolene fortsatt kan stille spesifikke opptakskrav når det er nødvendig. Det er nødvendig for at studentene skal lykkes i å gjennomføre sine studier.

Utvalget foreslår at kunnskapsgrunnlaget om de studieforberedende retningene må øke, og at endringer som innføres følges av forskning. Forskerforbundet støtter dette, men mener at det er nødvendig med et tilsvarende forskningsbasert kunnskapsgrunnlag om de yrkesfaglige utdanningsløpene. At det iverksettes forskning som ser nærmere på hva karakter og utdanningsbakgrunn fra videregående opplæring betyr for å lykkes i høyere utdanning, mener vi kan være fornuftig (jf. punktene 49 og 103). Tilsvarende er Forskerforbundet positivt til økt forskningsinnsats tilknyttet underveisvurdering av elevene (jf. kap. 4, s 66).

Kapittel 6 De yrkesfaglige studieløpene

Frafallet er særlig stort innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer og det er et problem at mange elever ikke får tilbud om læreplass. Forskerforbundet støtter forslaget om at fellesfagene gjennomgås med tanke på hvilken plassering og omfang de skal ha i det enkelte utdanningsprogrammet. Vi er også enige i at yrkesretting fortsatt må være et sentralt grep for å gjøre fellesfagene mer relevante for elevene (jf. punkt 54 og 61). Begge deler er viktige tiltak for at flere skal gjennomføre opplæring og bli dyktige fagarbeidere.

Kapittel 7 Omvalg og mulighet for videre utdanning

Forskerforbundet mener det er viktig at elever i videregående opplæring har mulighet til omvalg, og er derfor positive til forslagene om elevenes mulighet til å krysse de to hovedløpene (jfr. punkt 76-81). Muligheten må gå begge veier: Elever fra yrkesfaglige studieprogram må fortsatt kunne ta påbygning til generell studiekompetanse. Elever som har fullført et studieforberedende program må kunne ta en yrkesfaglig påbygning. I begge tilfeller må påbygningen sikre nødvendig sluttkompetanse, slik at elevene har forkunnskapene som skal til for å ta fatt på henholdsvis høyere utdanning eller fagskole.

Forskerforbundet er enig i at kravene til påbygging må sees i sammenheng med øvrige endringer. Økte krav til programretting av fellesfagene og muligheter for mer fordypning vil stille høyere krav til generell studiekompetanse for alle elevene. Tilsvarende vil endringer i de yrkesfaglige studieprogrammene medføre behov for tilpasning av yrkesfaglig påbygning. I begge tilfeller vil dette innebære flere krav til gjennomført påbygging. Følgelig er det også logisk at elevene må påregne å bruke noe mer tid på dette.

Forskerforbundet mener ordningen med kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag må beholdes. Dette er en ny ordning som vi så langt har lite erfaring med. Det bør fortsatt være mulig å legge til rette for å bytte løp etter Vg1 dersom eleven ønsker et mindre akademisk og mer yrkesrettet opplæringsløp. Dette kan hindre frafall fra videregående opplæring og føre til at flere gjennomfører med oppnådd sluttkompetanse.

Kapittel 9 Styring, roller og ansvar i videregående opplæring

Målet om å styrke elevenes studieforberedthet forutsetter bedre dialog mellom aktører fra videregående opplæring og høyere utdanning. Tettere samarbeid vil bidra til å sikre god kvalitet i de studieforberedende programmene. Forskerforbundet er likevel noe avventende til forslaget om å opprette et nasjonalt, rådgivende organ for økt dialog og samarbeid mellom videregående opplæring og høyere utdanning – Nasjonalt samarbeidsråd for studieforberedende utdanningsprogrammer, samt forslaget om å etablere et nasjonalt faglig råd for hver studieretning (jfr. punkt 100 og 101). Det forutsetter i så fall minst mulig byråkrati og at det nettopp er den faglige dialogen og samarbeidet som prioriteres. Her bør det trekkes på erfaringer fra etablert samarbeid innenfor lærerutdanningene, samt Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY). Videre må det avsettes tilstrekkelig tid og ressurser til at rådsstrukturen kan fungere etter intensjonen. Utvalget berører dette i kap 10. 6 og anslår de administrative konsekvenser til 10 mill. kr. Vi forutsetter at dette dekker kostnader for både fylkeskommune og høyere utdanningsinstitusjoner.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær