Representantforslag om forvaltning av bygg (Dok 8:66)

Representantforslag 66 S om at de selvforvaltende universitetene og høgskolene fortsatt skal eie egne bygg og eiendommer. Dok 8:66 S (2019–2020).

Forskerforbundet vil i anledning representantforslaget fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, Sigbjørn Gjelsvik, Heidi Greni og Kjersti Toppes om forvaltning av bygg og eiendommer i UH-sektoren (Dokument 8:66 S, 2019–2020), komme med innspill til saken.

Forskerforbundet støtter forslaget fra nevnte stortingsrepresentanter om å opprettholde ordningen med at dagens selvforvaltende institusjoner i universitets- og høgskolesektoren fortsatt skal være eiere av egne eiendommer og bygningsmasse. Vi mener at de selveiende institusjonene selv er best egnet til å forvalte sine bygg. Dette gir bedre kvalitet på kjerneoppgavene, sikrer institusjonenes autonomi og er mest samfunnsøkonomisk:

• En forutsetning for kvalitet i kjernevirksomheten
  Det er i samfunnets interesse at universitetenes bygg og eiendommer forvaltes på en best mulig måte for å sikre det aller viktigste; kvalitet på undervisning, forskning og formidling. Da må ansvaret for drift og vedlikehold av bygg ligge der fagkompetansen er. Universitetenes eiendommer er spesialiserte bygg, utformet i tråd med hver enkelt institusjons behov, i dialog med ansatte og studenter i representative organer. Å forvalte disse byggene – fra høyteknologiske laboratorier til tilpassede undervisningslokaler og ulike arenaer for publikumsformidling – krever eiendomsavdelinger som er tett knyttet til kjernevirksomheten og med relevant fagkompetanse.

• Selvforvaltede bygg og lokaler er en viktig del av virksomhetenes autonomi
  Universitetenes bygningsmasse er tett integrert i forskningen og utdanningen, og brukes som et virkemiddel i utviklingen av universitetet . At universitetene selv forvalter sine lokaler bidrar til en større og helt nødvendig autonomi, med mulighet for fleksibilitet og utvikling av bygg og eiendommer i tråd med endringer i undervisning- og forskningsvirksomheten. Ordningen er en del av universitetsdemokratiet og bidrar til nærhet til beslutninger av vesentlig betydning for ansatte og studenter. Videre gir ordningen muligheter for bedre samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig forvaltning. Dette er det bred enighet om. Både ledelse, ansatte og studenter ønsker at universitetene fortsatt skal forvalte sine bygg, i tråd med lokale behov og strategiske prioriteringer ved det enkelte universitetet.
  
  Stor grad av institusjonell autonomi er en forutsetning for at universiteter og høyskoler kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag som uavhengig, kritiske institusjoner i vårt demokrati. Staten må styre akademia overordnet og på armlengdes avstand, ikke gjennom detaljstyring. Forslaget om avvikle dagens modell med «selvforvaltende lokaler» og å overdra ansvaret for bygningsmassen til Statsbygg, står i sterk kontrast til det som har vært en viktig begrunnelse for arbeidet med forslag til ny universitets- og høyskolelov. Det er bred oppslutning om at ny lov må bidra til at de akademiske institusjonene har stor grad av autonomi. Et forslag som i så stor grad griper inn i kjernevirksomheten, undergraver denne målsettingen.

• Mangelfullt beslutningsgrunnlag, tvilsomt potensiale for økonomisk innsparing
  Forslaget om å samle all statlig sivil eiendomsmasse under Statsbygg er verken gjennomtenkt eller tilstrekkelig utredet. Det er kritikkverdig at en så gjennomgripende endring forslås uten at statens utredningsinstruks er fulgt. Det gjør områdegjennomgangen uegnet som beslutningsgrunnlag.
  
  Forskerforbundet mener også at det er all grunn til å stille spørsmål ved beregningene av innsparingspotensialet i områdegjennomgangen. Utgangspunktet for Capgemini Invent sin områdegjennomgang er samfunnsøkonomisk, formulert som «en mest mulig kostnadseffektiv bygge- og eiendomsforvaltning» i staten. Vi viser her til at rapportene fra henholdsvis Muliticonsult og Oslo Economics, begge konkluderer med store feil og mangler i rapporten og at samfunnsøkonomiske konsekvenser for det aller viktigste, kjernevirksomhetene ved universitetene, ikke er vurdert.

Forskerforbundet oppfordrer Utdannings- og forskningskomiteen til å ta Norge som kunnskapsnasjon på alvor og lytte til synspunktene fra en samlet sektor i denne saken.