Stortingsmelding om arbeidslivsrelevans

Forskerforbundets kommentar til utdannings- og forskningskomiteens behandling av Meld. St. 16 Utdanning for omstilling

Forskerforbundet vil understreke verdien av et godt samspill mellom høyere utdanning og arbeidslivet, både for fagutviklingen og for studiekvaliteten. Denne stortingsmeldingen beskriver og dokumenterer at mye er veldig bra i norsk høyere utdanning, inkludert utdanningenes relevans for arbeids- og samfunnslivet. Det pågår mye godt samarbeid og utviklingsarbeid allerede. Det overrasker ikke oss.

Forskerforbundet mener meldingen ikke er forpliktende nok til å nå de målene den beskriver. En vellykket reform for bedre arbeidslivsrelevans, er avhengig av at de ansatte som skal gjennomføre den har tid og ressurser til å prioritere dette arbeidet. Meldingen legger ikke fram tiltak som sannsynliggjør dette.

Ny politikk må involvere de ansatte

Stortingsmeldingen inneholder store og mange forventninger, men presenterer få forslag til hvordan de ansatte skal kunne følge opp de nye oppgavene. Det er de ansatte som skal utforme studieprogrammene, planlegge og gjennomføre undervisningen, tilrettelegge for kontakt og samarbeid med relevante aktører i samfunns- og arbeidsliv samt etablere, kvalitetssikre og følge opp praksis. Til tross for dette, er de ansatte omtrent ikke omtalt i meldingen. Det er riktignok en gjennomgang av regelverket for ansettelser, som for så vidt er både grei og nyttig. Men kunnskap om arbeidssituasjonen for de ansatte er fraværende, noe som vitner om liten forståelse for både arbeidsoppgavene til de ansatte, og universitetenes og høyskolenes brede og sammensatte mandat. Den foreslåtte gjennomgangen av regelverk for ansettelser vil, til tross for gode intensjoner om mer og bedre samhandling med arbeidslivet, kunne bidra med flere midlertidig ansatte i en sektor som allerede sliter med alt for høy bruk av midlertidige stilinger.

Tidsbruk
Meldingen forventer at de ansatte skal gi mer fleksible, digitale, studentaktive undervisningsformer, som også skal integrere kunnskap om innovasjon og entreprenørskap. Dette vil kreve mer tid og nye metoder fra både vitenskapelige ansatte og administrasjonen. Avbyråkratiserings- og effektiviseringskuttene har først og fremst rammet de teknisk- og administrative oppgavene, og det administrative støtteapparatet er allerede på et minimum. Flere tidsbruksundersøkelser viser at de vitenskapelige ansatte allerede jobber langt ut over normalarbeidsdagen. Skal de høye ambisjonene om økt arbeidslivsrelevans nås, må de ansatte ha tid til dette arbeidet. Vitenskapelig ansatte står i et forventningspress mellom tid brukt til forskning, undervisning, formidling og i økende grad søknadsskriving. Det er veldig uheldig at stortingsmeldingen ikke tydeliggjør hva de ulike tiltakene vil si for arbeidsvilkårene til de ansatte i sektoren. Meldingen kan dermed bidra til å forsterke heller enn å dempe krysspresset.

Studentaktiv undervisning – pedagogisk bruk av digitale læringsressurser
Forskerforbundet støtter helhjertet opp om ambisjonene om mer studentaktiv undervisning, og mener disse i seg selv bidrar med arbeidslivsrelevans for studentene. Igjen finner vi meldingen mangelfull og vi savner særlig tiltak på to fronter i meldingen; 1) fysisk tilrettelegging og 2) tiltak for kompetanseheving i UH-pedagogikk, inkludert pedagogisk bruk av digitale læringsressurser.

Forskerforbundet vil understreke at både studenter og ansatte trenger læringsmiljøer der det er plass, luft, farger og former som inspirerer til deltagelse, kontakt og dialog. Vi savner at denne stortingsmeldingen utreder behovet for oppgradering av undervisningsbygg og infrastruktur for mer studentaktive, arbeidslivsrelevante og innovative undervisningsmetoder, herunder læringsarealer, undervisningsutstyr, og digitale læringsplattformer.

Digitale verktøy er viktige for dagens undervisningspraksis, og vil bli anvendt i stadig flere sammenhenger, ikke minst når fleksible og desentrale tilbud skal bli en enda større del av sektorens portefølje. Selv om koronapandemien brakte fram både stor kreativitet, dugnadsvilje og omstillingsevne hos de ansatte, og viste at UH-sektoren på sitt beste er gode på digital infrastruktur, ble det samtidig tydelig at det er store utfordringer knyttet til digital undervisning. Omleggingen til digital undervisning av høy kvalitet er krevende. Lav digital kompetanse forhindrer god pedagogisk bruk av digitale plattformer. Forskerforbundet gjennomførte høsten 2020 en større undersøkelse blant mer enn 5000 ansatte i UH-sektoren, som blant annet viste at halvparten av de som underviser er utrygge på at studentene fikk god nok undervisning i den nye, digitale undervisningssituasjonen. Og over 30 prosent var utilfredse med opplæringen i bruken av den digitale infrastrukturen. Korona-året har avdekket at det er et stort behov for digital kompetanseheving for ulike grupper av ansatte i UH-sektoren.

Stipendiater og postdoktorer
Forskerforbundet støtter meldingens forslag om en pilot som legger til rette for nytenkning rundt «pliktåret» i doktorgradsutdanningen. Samtidig vil vi understreke behovet for å styrke opplæringen i UH-pedagogikk og pedagogisk bruk av digitale læringsressurser, og mener at alle stipendiater og postdoktorer med pliktarbeid bør få tilbud om, og rom for innenfor arbeidsplikten, å ta del i tilpassede programmer for å utvikle UH-pedagogisk basiskompetanse. I dag ser vi at en økende andel av rekrutteringsstillingene utlyses uten pliktarbeid og uten mulighet for å utvikle undervisningskompetanse. Det er uheldig for rekruttenes videre karrieremuligheter i akademia, men også en misbrukt mulighet til nettopp å styrke den studentaktive læringen og dermed arbeidslivsrelevansen i høyere utdanning.

Ny politikk krever forutsigbare ressurser

Forskerforbundet reagerer på at regjeringen ikke har utredet de ressursmessige konsekvensene av målsettingene og tiltakene i meldingen. I meldingen heter det at regjeringen «forventer at institusjonene prioriterer egne ressurser, tar i bruk eksisterende midler og benytter det handlingsrommet de har for å fremme arbeidslivsrelevans». For Forskerforbundet framstår det som paradoksalt at regjeringen opprettholder ABE-kuttene i en periode hvor økte krav og nye oppgaver innebærer stort behov for investeringer i infrastruktur og høyt kompetente teknisk og administrativt ansatte. ABE-kuttene i kombinasjon med en forskyvning av ressurser over på konkurransebaserte arenaer, bidrar til å svekke institusjonenes handlingsrom og evne til å ivareta bredden av oppgaver, inkludert nye krav til økt arbeidslivsrelevans.

God undervisning utvikles best av sterke fagmiljøer med forutsigbare rammer og arbeidsvilkår. Forskerforbundet mener det er viktigere enn noen gang å opprettholde kvalitet i hele bredden av studieprogrammer. Vi er derfor kritiske til at stadig mer ressurser blir tildelt som prosjektmidler gjennom ulike konkurransearenaer. Vi vil minne utdannings- og forskningskomiteen på komiteens egen flertallsmerknad i forbindelse med behandlingen av Kvalitetsmeldingen (Meld. St. 16 (2016–2017)) der flertallet pekte på at ambisjonen om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse, vil svekke samarbeidet mellom studenter, forskere, fagmiljøer og institusjoner, samt svekke de ansattes arbeidsvilkår i form av mindre forutsigbarhet og økt midlertidighet.

Forskerforbundet savner videre vurderinger i meldingen knyttet til finansiering av digitaliseringen sektoren står overfor. I Units utkast til ny digitaliseringsstrategi for UH-sektoren skriver de at «den store omleggingen av undervisning som er ventet å skje fremover, med tilhørende behov for kompetansebygging blant ansatte, vil kreve betydelige investeringer over en periode på minimum fire år».

Skal høyere utdanning lykkes med de forventningene meldingen har om et langt høyere innslag av praksis i studiene, må det etableres forutsigbare finansieringsordninger for praksis. I dag er finansiering av praksisplasser og veiledere i mange sammenhenger en akilleshæl. Uten bedre rammebetingelser er det vanskelig for virksomhetene i praksisfeltet å prioritere å bruke knappe ressurser på praksisveiledning og -organisering. Basisbevilgningen til UH-institusjonene må styrkes slik at praksis i studiene kan sikres nødvendig kvalitet og relevans.

Gjennomgang av finansieringssystemet
Forskerforbundet mener det er et behov for en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet i høyere utdanning, inkludert en gjennomgang av de ulike studieprogrammenes plassering i finansieringskategori. Det vil bidra til bedre samsvar mellom tildeling og faktiske ressursbehov. En helhetlig gjennomgang må ta høyde for kostnadene ved kvalitetssikret, veiledet og vurdert praksis, ikke minst innenfor profesjonsutdanningene der praksis utgjør betydelige deler av utdanningen.

Vi vil derimot advare mot å knytte finansieringen av høyere utdanning direkte til faktorer som relevant arbeid etter endt studium og arbeidslivsrelevans i studiet. Det brede mandatet til universitetene og høyskolene med vektlegging på forskning, dannelse og det å være et kritisk korrektiv, er ikke bare en viktig del av kvaliteten ved selve utdanningene, men også et viktig bidrag til kvaliteten på den enkelte uteksaminerte kandidaten og dennes relevans for arbeidslivet. Det vil være svært uheldig om universitetene og høyskolene skal dreies mot å «produsere» forskning og undervisning som først og fremst er tilpasset arbeidslivets raskt skiftende behov.

Vi forventer at representanter fra de ansatte blir involvert i arbeidet med en gjennomgang av finansieringssystemet.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær