Handlingsplan og samstyringsmodell for digital omstilling i høyere utdanning og forskning

Høringssvar til Handlingsplan og samstyringsmodell for digital omstilling i høyere utdanning og forskning

Forskerforbundet viser til høring fra HK-dir på utkast til handlingsplan og samstyringsmodell for digital omstilling i høyere utdanning og forskning og oversender med dette vårt innspill. Utkastet er en oppfølging av den nylig vedtatte strategien for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren. Forskerforbundet vil vise til våre innspill til utformingen av denne strategien; Innspill I og Innspill II.

Samstyringsmodellen

Forskerforbundet mener det er fornuftig å gå videre med foreslått ny modell. Det bør vurderes å gjennomføre en evaluering av samstyringsmodellen etter en viss tid, for eksempel etter to år. Forskerforbundet vil på generelt grunnlag påpeke at styringslinjer og beslutninger som berører de ansatte, må organiseres på en slik måte at medvirkning og retten til medbestemmelse etter hovedavtalen blir ivaretatt.

Handlingsplanen

Handlingsplanene skal angi prioriterte strategiske områder, og tiltak for å følge opp disse. Forskerforbundet mener det viktigste nå er å få landet flere av de store pågående fellestiltakene, og at ferdigstillelse av disse må ha høyeste prioritet. Det er spesielt viktig å få på plass en digital grunnmur, og ikke minst sikre at det finnes en digital infrastruktur tilgjengelig for de ansatte. Forskerforbundet erfarer at ansatte møter en del utfordringer knyttet til den digitale infrastrukturen. Det kan dreie seg om alt fra mangel på et godt støtteapparat til mangel på nødvendig teknisk utstyr.

Forskerforbundet vil trekke fram to områder der vi mener handlingsplanen er mangelfull.

Oppgradering og kontinuerlig utvikling av ansattes kompetanse

Dersom man skal lykkes med digitaliseringsstrategien, så forutsettes en langt sterkere satsing på ansattes kompetanse. Forskerforbundet mener utkastet til handlingsplan er for lite forpliktende på dette området. Undersøkelser tyder på at viljen til å videreutvikle undervisningen er stor blant vitenskapelige ansatte, men at tid og ressurser er en mangelvare (jfr. NOKUTs underviserundersøkelser). Underviserundersøkelsen fra 2021 viste at det er innenfor digital undervisning de ansatte oppgir å ha størst behov for videreutvikling av egen kompetanse. I Tilstandsrapport for høyere utdanning 2020 framkommer det at nesten halvparten av de fagansatte oppgir at de ikke har fått tilbud om opplæring i pedagogisk bruk av digital teknologi, mens litt flere enn halvparten mener at de har behov for mer opplæring i dette.

Vitenskapelig ansatte må få mulighet til å tilegne seg kompetanse i digitale læringsverktøy- og undervisningsformer. Tekniske og pedagogiske ferdigheter må inngå som del av UH-pedagogiske basiskurs, samtidig som det gis rom for nødvendig påfyll og ønsket spesialisering gjennom karriereløpet.

Kompetanseutvikling for de ansatte må også være et sentralt tiltak i forbindelse med handlingsplanens mål om økt bruk av digital læringsanalyse for bedre læring og tilpasning av utdanning. I delrapporten Læringsanalyse – noen sentrale dilemmaer, skriver ekspertgruppen for digital læringsanalyse: «Dersom lærere og undervisere tar i bruk læringsanalyse uten å ha tilstrekkelig kunnskap om premissene i den aktuelle ressursen eller tilstrekkelig analytisk kompetanse til å tolke resultatene i kontekst, er det både pedagogisk og etisk problematisk. Det er altså en rekke risikoer forbundet med ikke å satse systematisk på å øke læreres og underviseres kompetanse i læringsanalyse».

Forskerforbundet er kritiske til handlingsplanens forslag om at erfaring med teknologistøttet læring skal være et eget krav ved ansettelse og opprykk til undervisnings- og forskerstillinger. Det er etter vår mening verken formålstjenlig eller hensiktsmessig å gi så detaljerte og spesifikke kompetansekrav i forskriftsform.

Brukervennlighet, medvirkning og medbestemmelse

Flere av de pågående fellestiltakene handler om å få på plass en felles digital grunnmur. Det er en forutsetting for å lykkes med digitaliseringen, at nødvendig infrastruktur er tilgjengelig. Samtidig må det være en ambisjon at det ryddes i systemene, og at de gjøres brukervennlige. Forskerforbundet får tilbakemeldinger fra medlemmer som må forholde seg til et høyt antall ulike systemer og digitale plattformer, som ikke alltid oppleves som intuitive eller brukervennlige. Dersom digitale verktøy oppleves vanskelig tilgjengelige og genererer mye unødig tidsbruk og frustrasjon, risikerer vi at verktøy som skal bidra til å lette arbeidsbyrden og heve kvaliteten på utdanningen og forskningen, i realiteten bidrar til det motsatte. Brukervennlighet er derfor helt sentralt om sektoren skal lykkes med ambisjonene i digitaliseringsstrategien.

Forskerforbundet vil videre understreke at medvirkning for berørte ansattgrupper vil være et viktig kriterium for å lykkes med digitaliseringen av universitets- og høyskolesektoren. Det må innebære at det er rom for lokale tilpasninger og særpreg, samt fagnære løsninger tilpasset det enkelte studieprogram eller forskningsprosjekt. Det følger av UH-loven § 1-5 at «den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov». Økt tilgang på og bruk av digitale læremidler må ikke undergrave de ansattes selvstendige faglige ansvar, og deres akademiske frihet.

Overgangen til digitale arbeids- og undervisningsformer kan medføre endringer av både organisering av arbeidet og oppgaveløsninger. Slike endringer skal drøftes med de lokale partene, ifølge Hovedavtalen i staten. Forskerforbundet savner en henvisning til de ansattes medbestemmelse i handlingsplanen. Under kapittel 3.6 Ledelse og kultur for digital omstilling, nevnes en rekke arenaer for samarbeid knyttet til ledelse og kultur for digital omstilling. Her kunne Handlingsplanen med fordelt ha nevnt IDF-møtene som en slik sentral arena. Medbestemmelsen kan ikke settes til side selv om digitaliseringen medfører nye og andre former for oppgaveløsning og samarbeid, inkludert ny arbeidsflyt og endrede opplærings- og kompetansebehov i institusjonene.

Videre forutsetter Forskerforbundet at de ansattes immaterielle rettigheter blir ivaretatt ved økt deling av undervisnings- og læringsressurser. Forskerforbundet savner tiltak i handlingsplanen for å ivareta vitenskapelig ansattes faglige integritet og immaterielle rettigheter, samt å sikre lik og forutsigbar praksis på tvers av institusjoner.

Avslutningsvis vil Forskerforbundet peke på erfaringer som viser at det å lage gode, digitale undervisningsopplegg krever like mye, og noen ganger mer tid av de ansatte enn ved tradisjonell undervisning. Det tar tid å utvikle gode, digitale pedagogiske opplegg og det kreves trening for å lykkes. Handlingsplanen må legge til grunn at universitetenes og høyskolenes planer for økende innslag av digital undervisning gjennomføres innenfor rammen av ordinær arbeidstid og de ansattes arbeidsplaner.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær