Innspill til NOKUTs nye strategi

Forskerforbundet takker for hyggelig møte med NOKUTs ledelse om utkastet til ny strategi for NOKUT den 27. september, og ser fram til videre kontakt og samarbeid framover.

Som avtalt, oversender vi skriftlig hovedbudskapet fra de muntlige innspillene og samtalene vi hadde i møtet med dere.

NOKUTs samfunnsoppdrag

Det har i løpet av de siste årene vært store omorganiseringer i kunnskapssektoren, inkludert opprettelsen av HK-dir og overføring av oppgaver fra NOKUT til det nye direktoratet. Forskerforbundet har vært bekymret for at denne omorganiseringen skulle redusere NOKUT til et rent kontrollorgan. Vi mener det har vært en styrke ved NOKUTs kvalitetssikringsarbeid at både tilsyns- og kontrollvirksomheten og kvalitetsutvikling har inngått i kvalitetssikringsoppdraget. Denne tosidigheten, både tilsyn og utvikling, er i tråd med UH-loven § 2.1 og European Standards and Guidelines (ESG).

Forskerforbundet mener det er viktig at denne forståelsen av kvalitetssikring blir tydelig i NOKUTs strategi, slik det også kommer til uttrykk i strategiutkastet under målformuleringen «NOKUTs virkemidler for ekstern kvalitetssikring er treffsikre og bidrar til utvikling».

Denne forståelsen av kvalitetssikring ville blitt enda tydeligere hvis utviklingsrollen hadde blitt eksplisitt nevnt som en av NOKUTs roller i beskrivelsen av NOKUTs samfunnsoppdrag (kp 2 i det utkastet vi fikk tilsendt).

Under kp 3 i utkastet, om NOKUTs verdier, vektlegges det at NOKUTs beslutninger kan ha stor betydning for enkeltpersoner, institusjoner og samfunnet, og at denne erkjennelsen innebærer at det stilles høye krav til kvalitet, effektivitet og dialog i arbeidet. I omtalen av dialog- og samarbeidspartnere savner Forskerforbundet de ansatte og deres organisasjoner. Forskerforbundet mener det er svært uheldig at de menneskene som faktisk utfører det arbeidet som NOKUT skal kvalitetssikre, både det vitenskapelige og administrative, ikke inkluderes som sentrale samarbeidspartnere.

NOKUTs mål

De tre første målformuleringene i utkastet er, slik vi forstod det, allerede spikret og godkjente av KD. Som nevnt er Forskerforbundet glad for at NOKUTs doble oppdrag, tilsyn og utvikling, tydelig framkommer i målformulering nr. 2.

Våre videre innspill knytter seg derfor til de utfyllende tekstene til målformuleringene, og da spesielt til målformulering nr. 2, samt noen innspill til hva som bør vektlegges i det fjerde, og foreløpig uferdige, målet.

Regjeringen har lansert en tillitsreform i offentlig sektor. Den omfatter også universitets- og høyskolesektoren. Blant prioriterte mål for tillitsreformen finner vi

  • mer faglig frihet i førstelinjen
  • reduserte rapporterings- og dokumentasjonskrav
  • styrket medbestemmelse og mulighet for involvering av ansattes organisasjoner
  • forbedret styring, organisering og samordning.

Forskerforbundet har problemer med å se spor av tillitsreformen i utkastet til ny strategi for NOKUT. Det er både beklagelig og underlig. NOKUT burde reflektere over hvordan tillitsreformens mål om reduserte rapporterings- og dokumentasjonskrav kan balanseres med tilsynsoppdraget, og den nye strategien burde være en anledning til å synliggjøre hvordan NOKUT som statlig forvaltningsorgan og tilsynsmyndighet kan bidra til mindre rapportering og mer tillitsbasert styring. Forskerforbundet opplever at den nåværende strategien (Strategi for utvikling av NOKUT 2020-2025) er tydeligere i sin tekst om å søke å unngå reguleringer der det ikke er nødvendig, og å stimulere institusjonene til å forenkle lokale regelverk og prosedyrer der det er formålstjenlig.

Til sist har Forskerforbundets noen innspill knyttet til det fjerde målet i den nye strategien, som skal omhandle NOKUT som organisasjon.

NOKUT er og må også i framtiden være, en kunnskapsbasert og utviklingsorientert organisasjon. Det innebærer at NOKUT må evne å rekruttere, utvikle og beholde kompetente kunnskapsarbeidere i sin organisasjon. Forskerforbundet vil derfor anbefale at strategien har et tydelig ansatteperspektiv uttrykt gjennom at NOKUT skal fremme et godt arbeidsmiljø, og være en lærende organisasjon, der læring, kunnskapsdeling og kompetanseheving vektlegges.

Videre bør strategien synliggjøre hvordan NOKUT, som statlig forvaltningsorgan, selv skal implementere tillitsreformen i egen organisasjon. Stikkord kan være tillitsbasert ledelse, gode strukturer for medvirkning og en styrking av ansattes rettigheter til å bli involvert i alle viktige prosesser (jf. Hurdalsplattformens mål med tillitsreformen).

Det er naturlig at strategien sier noe om hvordan NOKUT som organisasjon følger god forvaltningsskikk, har gode relasjoner til samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt, og videreutvikler et godt samarbeid med den høyere utdanningssektoren spesielt og samfunns- og arbeidslivet mer generelt. Slik kan organisasjonen ivareta de sentrale verdiene; etterrettelig, imøtekommende og nytenkende, som er sentrale for å sikre den tilliten omverdenen må ha til NOKUT.

Forskerforbundet ønsker NOKUT lykke til med ferdigstillelsen av ny strategi.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Åshild Olaussen
spesialrådgiver