Bli medlem

Norsk som fagspråk

Forskerforbundet oversender med dette innspill til handlingsplanen for norsk som fagspråk. Det er en demokratisk rettighet og grunnleggende for et samfunn og en kultur å ha et godt og dekkende nasjonalspråk. Universiteter og høyskolers rolle i å utvikle norsk som fagspråk er lovfestet og udiskutabel. Utgangspunktet for handlingsplanen burde vært bedre utredet og mer presist formulert. Forskerforbundet er kritisk til den korte innspillsfristen, en lengre innspillsfrist ville gitt et bedre grunnlag for det videre arbeidet.

1.   Utfordringene for norsk fagspråk

Språkrådets tilstandsrapport (2021) og fagspråkundersøkelsen (Rambøll 2023) oppsummerer sentrale utfordringer for norsk fagspråk og årsakene til at særlig engelsk blir mer framtredende i akademia. Den teknologiske utviklingen gjør at hele befolkningen kontinuerlig eksponeres for engelsk språk og dermed også engelsk fagspråk. Norske barn og ungdommer møter dette lenge før de møter akademiske tekster i høyere utdanning. Det forsterker behovet for å videreutvikle en god parallelspråklighet slik at det finnes et godt norsk fagspråk på alle relevante fagområder. 

I innspillsnotatet presenteres den økende andelen av forskningspublisering og studieemner på engelsk som hovedproblemet for norsk som fagspråk og målet er å snu dette «domenetapet». Forskerforbundet mener handlingsplanen bør rette oppmerksomheten mot parallell- eller flerspråklighet, snarere enn å sette engelsk og norsk opp mot hverandre. 

Ikke-norske ansatte 
Det at så mange som én av tre vitenskapelig ansatte er ikke-norske, bidrar naturlig nok til «domenetap» for norsk som fagspråk. Det kreves mye av ikke-norske ansatte og deres omgivelser, om de skal komme seg opp på et så godt nivå i norsk at de kan bidra til å videreutvikle norsk som fagspråk. Engelsk blir derfor ofte arbeidsspråket i mange av fagmiljøene. 

Manglende norskkunnskaper har flere potensielt uheldige sider. En konsekvens er at ansatte som behersker norsk språk i langt større grad må påta seg fagadministrative oppgaver, organisere sosiale tiltak, arrangementer og ivareta studenter utover undervisningen og annet som er rubrisert som «det akademiske husarbeidet». Skjevfordelingen av det akademiske husarbeidet medfører at de som ivaretar dette arbeidet forsinkes eller hindres i egen meritterende utvikling. Mye tyder på at kvinner i større grad enn menn ivaretar husarbeidet. Det gjør veien til fast stilling og til professor lengre for kvinner. Skjevfordelingen av det akademiske husarbeidet er negativt for rekrutteringen og attraktiviteten til forsker- og undervisningsyrket. 

En stor andel ikke-norske og engelsk som kollegaspråk vanskeliggjør utviklingen av norsk som et parallelt fagspråk. Det er ikke utlendingene som er problemet, men hvordan institusjonene og fagmiljøene forvalter vitenskapen, fagområdene, de ansatte og institusjonenes mangfoldige formål og ansvarsoppgaver. 

Det er behov for å stille strengere krav til språkkunnskap og språkopplæring. Handlingsplanen bør angi noen kjøreregler for internasjonale fagmiljøer som for eksempel andelen norskspråklige i et fagmiljø, tiltak for å integrere internasjonale ansatte og tiltak for å sikre at de lærer norsk, og dessuten at man gjennom ansettelser sikrer et mangfold av egenskaper og kompetanser, herunder at man vektlegger formidling og undervisning på norsk. 

Forskningspublisering på engelsk 
Vitenskapen er i sin natur internasjonal. Det finnes en rekke forsknings- og innovasjonsmiljøer i Norge med en stor andel utenlandske ansatte, hvor engelsk er fellesspråket internt og eksternt. Det at man kommuniserer og publiserer på engelsk er positivt fordi internasjonalt samarbeid og fagfellevurdering er nødvendig for å sikre kvaliteten på forskningen. Innen medisin, naturvitenskap og teknologi har stort sett alltid vitenskapelige publikasjoner vært på fremmedspråk. Det nye er at dette i større grad også gjelder for humaniora og samfunnsfag (HUMSAM), og vi erfarer at det også gjelder innen de tradisjonelle profesjonsfagene. Forskerforbundet forventer at dette berøres både i handlingsplanen og i den kommende meldingen om profesjonsutdanningene.

Andelen forskningspublisering på norsk sank fra 15 til 9 prosent mellom 2011 og 2019, men det er samtidig en økning i antallet vitenskapelige publikasjoner på norsk. Det er derfor ikke grunnlag for oppfatningen i innspillsnotatet om at det er en dramatisk negativ utvikling for norsk fagspråk. Bildet er mer stabilt og utviklingen mindre dramatisk for HUMSAM-fagene. Selv om andelen publikasjoner på norsk går ned er nedgangen stabilisert, og andelen aktive forskere som publiserer på norsk høy.  

Den synkende andelen forskningspublisering på norsk i HUMSAM-fag kan likevel være en indikasjon på en nedgang i forskning innen områder som er særegent for Norge eller hvor norsk forvaltning og offentlighet har en særlig interesse, og hvor det naturlige fagspråket ville være norsk. Når institusjonene i større grad ansetter forskere fra utlandet, er det risiko for at tradisjonelle «norske» perspektiver eller forskningsområder av nasjonal verdi får mindre plass. En annen konsekvens er færre forskerutdannede som behersker norsk i en del viktige fagområder. Innen flere fagområder, ikke minst innen teknisk-industriell forsking og klima- og miljøforsking, er det krevende å rekruttere norske forskere i tilstrekkelig grad. Problemet er at det ikke utdannes tilstrekkelig mange kandidater innen disse områdene som behersker norsk. Det er et alvorlig problem for virksomhetene som ikke får nødvendig bemanning til å gjøre oppgavene og har negative konsekvenser for samfunnets evne til å løse samfunnsutfordringene. Handlingsplanen må ivareta utfordringen knyttet til å sikre rekruttering av tilstrekkelig norskspråklige kandidater.

Handlingsplanen må skille mellom forskningspublisering, tiltak for å fremme forskning av nasjonal interesse og tiltak for å fremme utviklingen av norsk fagspråk. Det er ikke formålstjenlig i seg selv med tiltak for å erstatte forskningspubliseringen på engelsk med norsk. 

Undervisning på engelsk 
Når det gjelder undervisning, vises det til at andelen studieemner på fremmedspråk øker (og ligger ifølge siste indikatorrapport på 25 %). Innspillsnotatet hevder  at hensynet til utenlandsstudenter ikke kan forklare dette, da denne ligger stabilt på 5 %. Universitetet i Oslo har alene 725 utvekslingsavtaler med utenlandske studiesteder. En forutsetning for disse er at også andre institusjoners studenter skal ha utbytte av å komme til Norge og studere.  Det må av den grunn være et rimelig stort utbud av emner på engelsk. Tilsvarende vil norske studenter som ønsker å reise ut, åpenbart ha fordel av å tilegne seg det internasjonale fagspråket. 

Antall (og andel) emner sier lite om hvor mange eller hvor stor andel studenter som faktisk følger de enkelte kursene. Mange av dem er smale kurs og på MA-nivå. I fagspråksundersøkelsen oppgir 89 prosent at de underviser på norsk, mens over halvparten også oppgir at de underviser på engelsk. Det er dermed grunn til å tro at mange også holder kurs eller veiledning på engelsk, selv om de hovedsakelig underviser på norsk. 

Det er behov for et bedre kunnskapsgrunnlag for å kunne avgjøre om antallet fremmedspråklige kurs er på et riktig eller feil nivå til å kunne ivareta forpliktelsene overfor utvekslingsstudentene. 

Om lag 35 % av de vitenskapelig ansatte i UH-sektoren er «innvandrere» (Forskerpersonalregisteret). Mange går inn i midlertidige stillinger som postdoktor eller stipendiat. I 2021 utgjorde innvandrere henholdsvis 71 og 43 prosent av personalet. De kan ikke forventes å tilegne seg ferdigheter til å undervise på norsk i løpet av åremålsperioden. Derfor vil også noen emner som ikke eksplisitt er tilpasset utvekslingsstudenter være fremmedspråklige eller ha elementer av fremmedspråk. 

Det er derfor så langt ikke grunnlag for å hevde at fremmedspråk utgjør et uønsket stort element i norsk høyere utdanning. Det er imidlertid mangel på læremidler og undervisningsmateriell på norsk innen mange fagområder. Denne mangelen må handlingsplanen ivareta. 

Arbeidspress og akademisk kultur 
En stor utfordring for norsk som fagspråk er at både politiske myndigheter, institusjonsledere og mange akademikere selv over tid har vektlagt internasjonal forskning og publisering. Det bekreftes i fagspråksundersøkelsen, hvor respondentene svarer at både ledere og kolleger oppmuntrer til og tilrettelegger for publisering på engelsk i større grad enn på norsk. Internasjonalisering vektlegges i hele sektoren – også i programmene til NFR, hvor søknader og prosjekter utformes på engelsk og fordrer internasjonale partnere. Det er ikke rasjonelt å prioritere utvikling av norsk som fagspråk eller å skrive for et norsk publikum for mange enkeltpersoner og faggrupper, iallfall ikke før man er merittert og har jobbsikkerhet. Men selv da er knapphet på tid et problem, som også fagspråksundersøkelsen viser. 

Akademia og de ansatte står i et krysspress mellom de mange oppgavene som skal utføres: forskning, innovasjon, utvikling av studieprogrammer og emner, undervisning, veiledning, sensur, fagfellevurdering, redaksjonsvirksomhet, søknadsskriving, prosjektledelse og -administrasjon, nettverksbygging, samvirke med arbeidsliv, kunnskapsformidling, omstille seg til åpen vitenskap og andre nødvendige faglige og teknologiske oppdateringer, og dessuten røkte norsk som fagspråk.

Krysspresset medfører at de ansatte tvinges til å jobbe utover normalarbeidsdagen. Siste tidsbruksundersøkelse (NIFU Arbeidsnotat 2021:15) viser at vitenskapelig ansatte i snitt jobber 46 timer i uka. Mange ansatte ønsker å slutte som følge av arbeidspresset, og mange av de ikke-norske savner tid og ressurser til å bli bedre integrert i det norske arbeidslivet.  Gode talenter som behersker norsk søker seg over i tryggere og bedre betalte jobber med mindre krysspress. 

Handlingsplanen må anerkjenne krysspresset de ansatte står i, og kunne vise hvordan man kan styrke norsk som fagspråk uten at dette medfører ytterligere økt aktivitetskrav til de ansatte. Forslag til nye tiltak og oppgaver må derfor følges opp med nødvendig finansiering. 

2.   Aktuelle tiltak

Arbeidet med å utvikle parallelspråklighet må videreføres. Samtidig er det viktig å unngå å sette norsk opp mot engelsk, snakke om domenetap og ønske å erstatte engelsk fagspråk med norsk. Akademia er en del av internasjonal forsknings- og kunnskapsutvikling og må derfor fortsette med formidling, undervisning og publisering på engelsk og andre internasjonale språk. Samtidig må de ansatte ha reell mulighet til å utvikle norsk fagspråk. Her er Helsinki-initiativet om flerspråklighet i forskningsformidling et godt eksempel som institusjonene bør følge opp.

Handlingsplanen bør her se til de mange gode anbefalingene i Språkstrategirapporten (Diku-rapportserie nr 3/21) og Vegvisar for språkval i universitets- og høgskulesektoren (Språkrådet 2018). Under følger noen tiltak Forskerforbundet mener handlingsplanen bør inkludere. 

Senke arbeidspresset. Ettersom tid er en vesentlig faktor for å utvikle og bruke norsk fagspråk, er et effektivt tiltak å redusere det samlede arbeidspresset. 

Norsk formidling inn i vitenskapelige arbeidsplaner. Mange av de vitenskapelig ansatte har arbeidsplaner som angir hvordan den samlede arbeidstida skal benyttes på ulike arbeidsoppgaver. Flere sentrale vitenskapelige oppgaver, som formidling, fagfellevurdering og redaksjonelt arbeid, får imidlertid sjelden plass i slike arbeidsplaner, og blir dermed overlatt til fritida. Institusjonene bør oppfordres til å lage mer realistiske arbeidsplaner som reflekterer tidsbruken som forventes benyttet på formidling og utvikling av norsk fagspråk. Da vil den enkelte få et sterkere ansvar for dette, og institusjonene vil anerkjenne det arbeidet som blir gjort. 

Insentiver for å skrive læreverk og utvikle norsk fagspråk. Det samlede antallet nye titler og årlig eksemplarsalg av norske lærebøker og annen sakprosa har gått noe ned. I kombinasjon med at den vitenskapelige litteraturen skal være åpent tilgjengelig er det økonomiske insentivet ved royalty-inntekter redusert. Handlingsplanen bør derfor vurdere andre insentiver og ordninger som gjør det attraktivt og meritterende for forskere og undervisere å skrive eller oversette læreverk, eller bidra til leksikon og lignende anerkjente kanaler for utvikling av terminologi og fagspråk på norsk. 

Styrke kanaler for formidling av fagstoff på norsk. Innen mange fagfelt er tilbudet av norsk/nordiskspråklige tidsskrifter som holder høyt vitenskapelig nivå lavt eller fraværende. Det er nødvendig å etablere tilskuddsordninger for å utvikle og drifte tidsskrifter med åpen tilgang på norsk fagspråk. Videre bør det etableres støtteordninger for å utvikle lærebøker, særlig innen MedNat-fag. I tillegg er det behov for å sikre og ytterligere utvide arbeidet med ordbøker og leksikon.

Insentiver for institusjonene som forplikter seg til dette. I forlengelsen av støtte til kanalene, kan også handlingsplanen vurdere insentiver til virksomheter som prioriterer utvikling av norske fagspråk. Det kan være å ta et ekstra ansvar for Store norske leksikon (snl.no), ordbøker og terminologi, eller utvikle nettsider med fagartikler for studenter og allmenheten. 

Etablere en nettportal for vitenskapelig publisering på norsk. For å styrke norsk fagspråk foreslår Forskerforbundet at det etableres en nettportal for å samle åpne norskspråklige tidsskrifter og andre nettsider med vitenskapelige tekster på norsk innenfor ulike fagfelt. Her bør man også finne lenker til forskning.no, leksika, ordbøker, Termportalen og Språkrådets språkhjelp. Dette vil da kunne fungere som den fremste inngangen for vitenskapelig informasjon og norsk fagspråk for både akademia og allmenheten. 

Sikre finansieringen av små disiplinfag, særlig i humaniora. Små disiplinfag, særlig innen humaniora, er ofte nisjefag med en sentral rolle i utvikling av et norsk fagspråk som dekker fagområdet. Situasjonen til utsatte humaniorafag er ikke avklart, flere år etter humaniorameldingen og det påfølgende ekspertutvalgets rapport om særfinansiering. Utsynsmeldingen etterlater inntrykk av at disse fagene bør nedprioriteres til fordel for studier som i større grad dekker arbeidslivets behov. Det medfører et tap ikke bare for kunnskapsberedskapen, men også for norsk fagterminologi og språk. Handlingsplanen må etablere tiltak for å ivareta faglig bredde og ivaretakelse av små disiplinfag. Forskerforbundet viser her til vårt forslag om å etablere et småfagsråd tilknyttet UHR i forbindelse med høringen på rapporten «Særfinansiering av utsatte humaniorafag» 

Vektlegge bidrag til norsk fagspråk i ansettelser og merittering. Handlingsplanen bør stille krav til institusjonene om at de utvikler interne retningslinjer som vektlegger publisering på norsk og arbeid med å utvikle norsk fagspråk i ansettelser og opprykk. Dette inngår i institusjonenes pågående arbeid med implementering av NOR-CAM. Det er viktige at fagmiljøene anerkjenner at utvikling av norsk fagspråk er like viktig for faget og institusjonen som forskningspublisering, og at man derfor i større grad i rekruttering og utvikling av ansatte må sørge for å sikre slik kompetanse.

Krav til norsk kunnskap og språkopplæring. Forskerforbundet mener det bør innføres sterkere tiltak for å sikre at de ansatte behersker norsk, særlig i fagmiljøer hvor parallelspråkligheten eller manglende norsk fagspråk er et problem. For eksempel ved å stille krav om at alle som ansettes fast må beherske norsk på et gitt nivå og at institusjonen forplikter seg til å besørge nødvendig språkopplæring innen et visst tidsrom. For de ansatte må eventuelle krav til norskopplæring være en del av de ordinære oppgavene, og ikke legges på toppen av vanlige arbeidsoppgaver. Dette vil tydeliggjøre at norskkompetanse må verdsettes og må forplikte begge parter. Behovene for kompetanseheving i norsk hos nåværende vitenskapelig ansatte kan også kartlegges, slik at de kan få tilbud om språkkurs og pedagogisk trening som sikrer god kvalitet i undervisningen. 

Modul om norsk fagspråk- og terminologiarbeid inn i universitetspedagogisk kurs. I universitetspedagogiske opplæringstilbud til de ansatte kan det utvikles en modul om fagspråk- og terminologiarbeid for at det skal bli en naturlig del av undervisningen. 
 
Fagspråk som kompetansemål for utdanningen. Det kan settes mål for den fagspråklige kompetansen som studentene bør oppnå i løpet av utdanningen. Disse målene bør beskrives i omtalen av studieprogrammet, og kan inkluderes i læringsutbytteomtalen for de enkelte emnene.

Sikre finansieringen av norske kunnskapsinstitusjoner (særlig ABM) som legger til rette for forskning, kunnskapsutvikling og norsk sakprosa. Den manglende satsingen på flere offentlige kunnskapsinstitusjoner i de siste statsbudsjettene er en utfordring for norsk fagspråk. Nasjonalbiblioteket har stått i fare for å måtte innskrenke arbeid med å digitalisere norske publikasjoner og redusere tilbudet til brukerne. Arkivverket har over tid redusert antall arkivarstillinger, det vil si personer med fagkompetanse på det historiske materialet og som takket være avtalefestet forskningstid også kunne utvikle et fagspråk knyttet til materialet og tilgjengeliggjøre det for forskning og andre brukere. Digitalisering er et omfattende paradigmeskifte for arkivfaget og her trengs det mer forskning og fagutvikling. Den store satsingen på forskning ved museene i kjølvannet av museumsmeldinga er langt unna kraftfull og treffer ikke museumssektoren særlig godt.  Publiseringen av fagartikler registrert i Cristin fra ansatte ved ABM-institusjonene har økt noe, men det er fremdeles veldig mye som kan gjøres for norsk fagspråk ved å sikre flere av de fagansatte tid og ressurser til å forske på og formidle om våre kulturminner.  

3.   Andre innspill

Forskerforbundet vil understreke at det samme som her er sagt om norsk (bokmål og nynorsk) også er relevant for samisk (og i noen grad også for de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes). Her er problemene med parallell- og flerspråklighet enda større, og behovene for å utvikle læremidler store. 

I Kierulf-utvalgets NOU fikk regjeringen og institusjonene en rekke råd om hvordan man kunne styrke formidlingsoppdraget. For en norsk offentlighet henger dette for en stor del sammen med å benytte norsk som fagspråk. Forskerforbundet viser derfor avslutningsvis til innspill som er gitt i tilknytning til den høringsprosessen. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær