Bli medlem

Høringssvar NOU 2022:9 Ytringsfrihetskommisjonen

Her følger Forskerforbundets høringssvar til Ytringsfrihetskommisjonens utredning En åpen og opplyst offentlig samtale. Vårt inntrykk er at utredningen er god og dekkende for situasjonen i Norge. Forskerforbundets innspill er særlig knyttet til ytringsfriheten i arbeidslivet og kommisjonens forslag til lovendring og anbefalinger til videre forskning og monitorering.

1.  Ytringsfrihet i arbeidslivet

Forskerforbundet organiserer forskere og andre kunnskapsarbeidere med et særskilt ansvar for å formidle forskningsresultater og kunnskap til offentligheten. Likevel opplever vi at det er både strukturelle og kulturelle skranker som virker begrensende på ansattes ønske og vilje til å ytre seg fritt. I dette lyset er det positivt at kommisjonen vektlegger et ryddig arbeidsliv i sin utredning. Utredningen fra Ytringsfrihetskommisjonen berører imidlertid ikke slike begrensninger for ytringsfriheten til forskere og kunnskapsarbeidere, da sektoren var unntatt kommisjonens mandat. Usikkerhet om framtidig finansiering og midlertidig ansettelse kan ha en betydelig nedkjølende effekt på ytringsfriheten, særlig det som kan oppfattes som kritikk av oppdrags- eller arbeidsgiver, eller som utfordrer etablerte «sannheter». Dette er godt dokumentert, ikke minst i rapportene fra Senter for profesjonsstudier i forbindelse med Kierulf-utvalgets utredning.

Forskerforbundet oppfordrer derfor regjeringen til å følge opp slike strukturelle og kulturelle begrensninger på ytringsfriheten som ledd i den pågående «storrengjøringen» av arbeidslivet. Det hjelper ikke hvor mye en virksomhet beskytter sine ansattes rett til å stå i en offentlig debatt, dersom både de ansatte og lederne frykter at det vil få finansiører og oppdragsgivere til å trekke seg unna eller resultere i reaksjoner fra overordnet myndighet. Da vil nok de fleste avstå fra å uttale seg offentlig. Det er av stor samfunnsmessig betydning i et demokrati at forskere kan uttale seg fritt og offentlig om sitt forskningsfelt, så her trengs det andre tiltak for å sikre forskernes uavhengighet.

Forskerforbundet opplever en viss sammenblanding mellom akademisk frihet og ytringsfrihet på den ene siden og forholdet mellom ytringsfrihet og varsling på den andre siden. Forskerforbundet støtter derfor de tiltak som kommisjonen foreslår for arbeidsgivere, for å tydeliggjøre forskjellene og bidra til en god dialog om eventuelle begrensninger på ytringsfriheten knyttet til taushetsplikt og lojalitetsplikt..

Forskerforbundet støtter også det kommisjonen skriver om partssamarbeid om ytringsfrihet. Her er vi kritiske til at kommisjonen kun navngir to av partene i arbeidslivet, nemlig LO og NHO, og dermed utelater alle de andre partene på arbeidsgiver- og arbeidstaker siden. Arbeidet for ytringsfrihet krever at hele arbeidslivet involveres både på sentralt og lokalt nivå. Vi oppfordrer derfor helt konkret statens personaldirektør til å sette ytringsfrihet på agendaen for partene i staten og tilsvarende for de andre tariffområdene .

Rettighetspolitikk og ytringsfrihet

Forskerforbundet opplever at noen virksomheter har så inngripende politikk knyttet til immaterielle rettigheter at de gjennom arbeidskontrakter og interne regler sikrer seg rettigheter til alt den ansatte frambringer i arbeidsforholdet, også data. I samråd med oppdragsgiver kan slikt materiale unndras offentligheten. Dette kan i ytterste konsekvens bety at den ansatte eksempelvis ikke kan bruke egen forskning eller forskningsdata for å publisere eller formidle kunnskap til offentligheten uten å krenke opphavsretten som institusjonen på den måten har sikret seg. Kommisjonens mandat er avgrenset til ikke å behandle «utdannings-, forsknings- og utviklingssektorene». Etter vårt skjønn er imidlertid ikke dette spørsmålet begrenset til forskningsutførende sektorer, men kan gjelde alle arbeidstakere. Forskerforbundet forventer at Kulturdepartementet følger opp også dette i oppfølgingen av kommisjonens rapport.

2.  Foreslåtte lovendringer

Her følger Forskerforbundets kommentarer til de anbefalte lovendringene.

Offentleglova

Forskerforbundet mener at det ikke skal være mulig for private virksomheter som utøver viktige samfunnsoppgaver å organisere seg bort fra offentlegslovas krav til åpenhet. Vi støtter kommisjonens syn om at samfunnets legitime krav på innsyn må være avgjørende i vurderingen av hvilke private selskaper og stiftelser som skal være omfattet av offentleglova.  

Innsyn etter offentleglova er en forvaltningsoppgave som bør prioriteres på lik linje med andre forvaltningsoppgaver. Behovet for at saker blir opplyst mens de er aktuelle, taler for å lovfeste en tidsfrist for behandling av innsynskrav. Hvilke grunner som kan gi avslag på innsyn bør også framgå av loven.

Forskerforbundet støtter kommisjonens forslag om at det lovfestes en tidsfrist for innsyn i offentleglova og at det må angis hva som er legitime grunner for å gi avslag på innsyn. Forskerforbundet mener at dagens plikt til å vurdere å gi merinnsyn, bør endres til en plikt til å gi merinnsyn. Vi støtter kommisjonens forslag til ny § 11.

Forvaltningsloven

Forskerforbundet mener det er behov for å gjennomgå eksisterende bestemmelser om taushetsplikt i forvaltningsloven og støtter dette forslaget fra kommisjonen.

Unntak fra taushetsplikten er i dag knyttet til at innsyn er nødvendig for å unngå fare for liv eller helse. Forslaget dekker ikke de tilfellene hvor brudd på taushetsplikt kan forsvares i lys av informasjonskravet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens art. 10. Vi støtter kommisjonens vurdering av at det er tvilsomt om offentlige tjenestepersoner tør å gjøre unntak som ikke direkte følger av forvaltningsloven og at de derfor vil falle tilbake på hovedregelen om taushetsplikt. Det er derfor behov for å innføre et unntak fra taushetsplikten for opplysninger som skal brukes til å informere offentligheten om en sak av allmenn interesse. Forskerforbundet støtter derfor kommisjonens forslag om å innføre et nytt unntak fra taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 b.

Kommisjonen foreslår også at offentlige ansatte skal ha rett til å varsle til mediene uten først å varsle internt. Dette samsvarer med arbeidsmiljøloven § 2 A-2 (3) om retten til å varsle eksternt. Kommisjonen foreslår å lovfeste en slik ny regel om at varsling utgjør et unntak fra taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 h. Forskerforbundet støtter forslaget.

Arbeidsmiljøloven

Kommisjonen foreslår at arbeidsgivers ansvar for å legge til rette for et godt ytringsklima bør lovfestes i et nytt punkt (3) i arbeidsmiljøloven § 4-3 Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Med dette vil arbeidsgiver være forpliktet til å ha det som et fast punkt i arbeidet med arbeidsmiljøet og som en del av årlige arbeidsmiljøundersøkelser. Forskerforbundet støtter kommisjonens forslag.

Forskerforbundet erfarer at våre medlemmer oppfatter den ulovfestede lojalitetsplikten som uklar og omfattende. De opplever at arbeidsgivers syn på hvor langt lojalitetsplikten rekker, innskrenker deres ytringsfrihet. Dette synet deles av kommisjonen, men den uttrykker usikkerhet om en rettslig avklaring av begrepet illojalitet vil bidra til å fjerne usikkerheten om grensene mellom lojalitetsplikten og ytringsfriheten. Den viser til at det kan være vanskelig å finne en dekkende beskrivelse av den konkrete vurderingen som skal gjøres, og anbefaler ikke en lovfesting. Forskerforbundet støtter kommisjonens vurdering og anbefaling. Samtidig peker utredningen fra ytringsfrihetskommisjonen på utfordringer med lojalitetsbegrepet som bør følges opp i et videre arbeid. Vi ber derfor om at regjeringen behandler problemsstillingene knyttet til lojalitetsplikten med sikte på å fjerne usikkerheten den skaper for ytringsfriheten.

Kulturlova

Kommisjonen anbefaler at formålsbestemmelsen i kulturlova omformuleres slik at Grunnloven§ 100 sjette ledd om at «Dei statlege styringsmaktene skal leggje til rette for eit ope og opplyst offentlig ordskifte.» skal realiseres for kunstneriske ytringer og sikre at slike ytringer blir en del av den offentlige samtalen. Medieansvarsloven har en formålsbestemmelse hvor formuleringen «en åpen og opplyst offentlig samtale» fra Grunnloven § 100 er innlemmet. Forskerforbundet støtter anbefalingen om å innarbeide infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 også i kulturlovas formålsbestemmelse.

Forskerforbundet mener at det er viktig å styrke ytringsfriheten i kunsten knyttet til myndighetenes positive ansvar for å legge til rette for kunst og kultur. Forskerforbundet støtter derfor kommisjonens anbefaling om å lovfeste prinsippet om armlengdes avstand i kulturloven.

Kommisjonen viser til at organiseringen av kunst- og kulturinstitusjoner som selvstendige rettssubjekter (aksjeselskap eller stiftelser) er viktige for at prinsippet om armlengdes avstand skal sikre at valg om kunstnerisk innhold skjer uten politisk overstyring. Forskerforbundet er enig i at organisering som selvstendige rettssubjekter har betydning for å sikre prinsippet om armlengdes avstand. En organisering fra statlig eller kommunal virksomhet til stiftelse eller aksjeselskap medfører imidlertid også arbeidsrettslige konsekvenser for ansatte. Dette er ikke belyst av kommisjonen og Forskerforbundet støtter derfor ikke en slik endring i organisering. Samtidig vil vi peke på at behovet for armlengdes avstand også kan ivaretas innenfor rammen av forvaltningsorganisering. For eksempel gir en organisering som statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter mulighet for å kunne ha eget styre og armlengdes avstand til eier.

3.  Anbefalinger om forskning og monitorering

Forskerforbundet deler og støtter kommisjonens anbefalinger knyttet til videre forskning og måling av ytringsklimaet. Særlig er det viktig å etablere et fast program for forskningen på status for ytringsfrihet, som så langt er finansiert av Fritt ord. Videre vil vi peke på hvor viktig det er med mer forskning på plattformselskapenes rolle, bruken av metadata og den des- og feilinformasjon vi utsettes for i en digital tidsalder. Og dessuten er det avgjørende at vi evner å legge til rette for åpen forskning på en skikkelig måte, slik at forskningsresultater kan være offentlig tilgjengelig. Da må vi gjøre de investeringene som trengs for å få på plass nødvendige løsningene, slik flere utvalg har påpekt. Vi oppfordrer Kultur- og likestillingsdepartementet til å investere mer i et forskningsprogram knyttet til dette. Det siste vi vil trekke fram og støtte, er faste, systematiske undersøkelser over tid for å måle ytringsfrihet i arbeidslivet. Kommisjonen selv viser til sårbarheten i at Medbestemmelsesbarometeret er finansiert kun av enkelte fagorganisasjoner fra år til år.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
leder

Birgitte Olafsen
generalsekretær