Forventninger til ministermøtet i Bologna-prosessen

Forventninger til ministermøtet i Bologna-prosessen

Forskerforbundet viser til ministermøtet i Bologna-prosessen (EHEA Ministerial Conference) i Tirana 29. og 30. mai hvor statssekretær Ivar B. Prestbakmo leder den norske delegasjonen.

I forkant av ministermøtet har Forskerforbundet i samarbeid med ETUCE (European Trade Union Committee for Education) [i] utarbeidet overordnede krav til kommunikéet som skal vedtas (jfr. vedlagte Call to Ministers of the Bologna Process) [ii]. Kravene er resultat av et tett samarbeid mellom europeiske fagforeninger innenfor høyere utdanning og forskning og ble i november 2023 oversendt BFUG (Bologna Follow-Up Group) på både europeisk og nasjonalt nivå. Forskerforbundet vil særlig framheve kravene som dreier seg om styrket akademisk frihet, langsiktig finansiering av høyere utdanning og forskning, redusert midlertidighet, bedre arbeidsvilkår og økt medvirkning for ansatte. Dette er i tråd med målsettinger i Hurdalsplattformen og vi forutsetter derfor at man fra norsk side vil støtte opp om disse kravene på ministermøtet. Regjeringens løfte om en storrengjøring i arbeidslivet for å sikre faste, hele stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår må også gjennomføres i universitets- og høyskolesektoren.

Bologna-prosessen har hatt stor betydning for norsk høyere utdanning, deriblant for gradsstrukturen og felles standarder for kvalitetssikring. Ambisjonene om økt kvalitet og ytterligere styrking av studentenes læring står sentralt i forslaget til nytt kommuniké. Dersom man skal nå disse målsettingene, må det legges langt sterkere vekt på rammebetingelser for kvalitet og de vitenskapelig ansattes arbeidsvilkår. Forskerforbundet er derfor svært kritisk til den utviklingen vi nå ser i norsk høyere utdanning. En svært presset økonomi gjør at det kuttes i undervisning og veiledning, at studietilbud legges ned og at vitenskapelig ansatte får redusert forskningstid. Institusjonene står i krevende omstillingsprosesser og varsler om ansettelsesstopp og nedbemanning. Konsekvensen er at fagmiljøer forvitrer og at verdifull kompetanse som er bygd opp over tid går tapt. Dette er kortsiktig kunnskapspolitikk. Det rammer arbeidsvilkår, studiekvaliteten og muligheten til å gi forskningsbasert høyere utdanning. Dermed svekkes også forutsetningene for å implementere målene i Bologna-prosessen. 

Forventningene i Bologna-prosessen om mer studentaktiv læring, mer bruk av læringsfremmende teknologier, økt arbeidslivsrelevans og ivaretakelse av en stadig mer mangfoldig studentmasse, krever tid og ressurser til å videreutvikle forskningsbasert og variert undervisning av høy kvalitet. Det krever gode forsknings- og undervisningsadministrative støttetjenester og ikke minst dedikerte vitenskapelige ansatte med reell mulighet til å kombinere undervisnings- og forskningsaktiviteter innenfor rammen av normalarbeidsdagen. Situasjonen nå er at vitenskapelig ansatte opplever at stadig flere oppgaver skal løses innenfor knappere rammer og at forskning i enda sterkere grad skyves til fritiden. Ministermøtet utgjør en mulighet til å stanse denne utviklingen. Vedtakene som fattes på møtet bør bidra til å dempe arbeidspresset og ikke forsterke det ytterligere. 

Videre implementering av Bologna-prosessen forutsetter at universiteter og høyskoler er attraktive arbeidsplasser som evner å rekruttere og beholde spisskompetanse. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viser imidlertid at forskeryrkets attraktivitet taper terreng (Skriftserien 5/2022) [iii]. Bare en av tre unge forskere og bare en av fem postdoktorer vil anbefale andre en forskerkarriere. Blant fast vitenskapelig ansatte i universitet- og høyskolesektoren svarer en av tre at de vurderer å forlate akademia eller søker seg aktivt bort. Høy midlertidighet, usikre framtidsutsikter, stort arbeidspress og lite konkurransedyktig lønn er viktig årsaker. 

Kommunikeet som skal vedtas på ministermøtet i Tirana forplikter og må følges opp nasjonalt gjennom en offensiv kunnskapspolitikk for høyere utdanning og forskning. Regjeringen må verne om kjerneverdiene akademisk frihet og institusjonell autonomi, sørge for tilstrekkelig og langsiktig finansiering og vektlegge vitenskapelig ansattes arbeidsvilkår til beste for studentenes læring og Norge som kunnskapsnasjon.  

Forskerforbundet ønsker den norske delegasjonen et godt møte. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jorunn Dahl Norgård
+47 402 46 492 | jorunn.dahl.norgaard@forskerforbundet.no

Kopi: UHR, NSO

[i] ETUCE er en sammenslutning av 127 fagforeninger innenfor utdanning og forskning i Europa og representerer i alt 11 millioner medlemmer. ETUCE er konsultativ medlem av Bologna Follow-up Group (BFUG) og deltar aktivt i arbeidsgrupper for implementering av målsettingene i Bologna-prosessen. 

 [ii] Vedlegg: ETUCE Call to Ministers of the Bologna Process (pdf)

[iii] Forskerforbundets skriftserie 5/2022: Forskeryrkets attraktivitet (pdf)