Innspill til statsbudsjettet 2026

Innspill til statsbudsjett for 2026

Forskerforbundet oversender her sitt innspill til statsbudsjettet for 2026.

Både Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 og Perspektivmeldingen 2024 viser at Norge er avhengig av forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse samfunnsutfordringene vi står overfor. Det må gjenspeiles i statsbudsjettet for 2026. Grunnfinansieringen til forskningsutførende institusjoner må styrkes og fagmiljøene må sikres stabile og forutsigbare rammevilkår. Det er avgjørende for kvalitet i forskning og høyere utdanning, for forskerrekruttering og for å sikre en kunnskapsbasert og bærekraftig samfunnsutvikling. 

Forskningsbasert kunnskap er samfunnsberedskap. Forskerforbundet er derfor kritisk til den kunnskapspolitikken som nå føres. Lav forskningsinnsats samt vedvarende og betydelige kutt i universitets- og høyskolesektoren og andre sentrale forskningsutførende institusjoner rammer kvaliteten i kjerneoppgavene, innovasjonskraften og omstillingsevnen. Studietilbud legges ned,  fagmiljøer forvitrer og stadig mer ressurser brukes til å konkurrere om forskningsmidler. Dette setter ikke Norge i stand til å møte utfordringene, men bidrar i stedet til å svekke Norge som kunnskapsnasjon.

Forskerforbundet etterlyser en langt sterkere satsing på forskning og høyere utdanning fra regjeringens side. NIFUs analyse av forslag til statsbudsjett for 2025 viser at det er en realnedgang i FoU-bevilgningene på i underkant av 1 prosent (NIFU-Innsikt, nr. 12-2024). I instituttsektoren får fire av fem instituttgrupper realnedgang i 2025 og i universitets- og høgskolesektoren er realnedgangen på 1,3 prosent. Når den gjennomsnittlige veksten i statsbudsjettet for 2025 er 1 prosent, viser dette at forskning og høyere utdanning nok en gang er en salderingspost. 

Forskerforbundets krav til statsbudsjettet for 2026 utdypes under. 

Norge trenger en styrket forskningsinnsats 

Forskningsinnsatsen er for lav til å sikre kunnskapsberedskap og konkurransekraft og for å møte de innovasjons- og omstillingsbehov som ligger i perspektivmeldingen. Den står også i skarp kontrast til den offensive satsingen i EU og våre naboland. Draghi-rapporten peker på at kraftfulle forskningsinvesteringer er nødvendig for å sikre teknologiutvikling og innovasjon i Europa.

I Danmark har regjeringen avsatt 15 mrd. danske kroner til grønn forskning og innovasjon fram mot 2030. Den svenske regjeringen har annonsert at den vil øke forsknings- og innovasjonsbudsjettet med 6,5 mrd. svenske kroner innen 2028. I Finland er det tverrpolitisk enighet om en forpliktende plan for å øke de offentlige og private FoU-investeringene til fire prosent av BNP innen 2030. I disse satsingene ligger en styrking av både grunnforskning og anvendt forskning, kapasitetsbygging i form av rekrutteringsstillinger og virkemidler for innovasjon og omstilling i regi av næringslivet.  

Både målt som andel av BNP og som FoU-investering per innbygger, ligger Norge allerede bak Sverige, Danmark og Finland. Uten en sterkere prioriteringen vil avstanden øke ytterligere. I forslag til statsbudsjett for 2025 utgjør FoU-bevilgningens andels av samlede utgifter over statsbudsjettet 3,68 prosent. Det er den laveste andelen siden 2005. Der våre nordiske naboland nå satser, går altså Norges forskningsinnsats ned. 

I Hurdalsplattformen videreføres 3 prosentmålet i forskningspolitikken. Det offentlige skal stå for en prosent, mens næringslivets satsing på forskning og utvikling skal utgjøre to prosent. Begge disse målsettingene krever at den offentlige forskningsinnsatsen trappes opp. Foreløpige anslag viser at den offentlige FoU-andelen med budsjettforslaget for 2025 vil utgjøre 0,89 prosent. EU anbefaler 1,25 prosent. I innspill til statsbudsjett for 2026 anbefaler Forskningsrådet en opptrapping til 1,2 prosent over den kommende femårsperioden, noe som utgjør om lag 12 mrd. kroner sammenlignet med gjennomsnittet for årene 2019–2023 (løpende priser). 

NIFUs budsjettanalyse viser at bevilgninger gjennom Forskningsrådet er 15 prosent lavere (i faste priser) i 2025 enn de var i 2018. I 2024 var det en realnedgang på langsiktig grunnleggende forskning (post 52) med om lag 4 prosent. Denne posten er for mange fagmiljøer den eneste muligheten til å få midler til fri grunnforskning innen eget fagfelt. Svak satsing på grunnforskning reduserer det frie akademiske handlingsrommet og muligheten til banebrytende forskning samfunnet trenger.  

Forslag til statsbudsjett for 2025 innebærer realnedgang i forskningsbevilgningene til flere store FoU-departementer, som Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Energidepartementet. Forskerforbundet forventer at regjeringen følger opp Hurdalsplattformen og sikrer realvekst i departementenes forskningsandel. Det må sørges for økt forutsigbarhet og langsiktighet i bevilgningene. Det er nødvendig for å kunne føre en kunnskapsbasert offentlig politikk på alle samfunnsområder. 

Forskerforbundet foreslår: 

• Inngå et tverrpolitisk forlik om en langsiktig og forpliktende opptrapping av den offentlig forskningsinnsatsen til minimum 1,25 % av BNP over den kommende femårsperioden. Det vil gi forskningsmiljøene, næringslivet og offentlig sektor mulighet og trygghet til å bygge forskningskapasitet og omstillingskraft i samfunnet. 
• Styrk bevilgningene til langsiktig grunnforskning i Forskningsrådet. 
• Still eksplisitte krav til sektordepartementenes forskningsansvar og FoU-andel.

Sats på forskerne og de vitenskapelig ansatte

Store kunnskapsbehov tilsier en systematisk satsing på forskerrekruttering og forskerkarrieren. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viser at forskeryrkets attraktivitet taper terreng (Skriftserien 5/2022). Kun en av fem postdoktorer vil anbefale andre en forskerkarriere. Høy midlertidighet, usikre framtidsutsikter, stort arbeidspress og et lite konkurransedyktig lønnsnivå er viktige årsaker. Dette rammer hele kunnskapssektoren. Norge må ivareta den ressursen høyt spesialisert kompetanse utgjør. Forskere må sikres større forutsigbarhet og rammebetingelser som muliggjør videreutvikling av kunnskapssamfunnet i takt med stadig økende kunnskapsbehov.  

I stortingsmeldingen om forskningssystemet må regjeringen vektlegge tiltak som forplikter på både myndighets- og virksomhetsnivå. For å redusere midlertidigheten blant forskere og ivareta sterke fagmiljøer, må det sikres at hovedregelen om fast ansettelse også gjelder ved ekstern finansiert aktivitet. Institusjonene må ha økonomisk handlingsrom til å sikre eksternt finansierte forskere videre ansettelse i påvente av nye prosjekter. Et viktig tiltak er å endre reglementet for statlige universiteter og høyskolers bruk av ubenyttede bevilgninger. Dette er nødvendig for at institusjonene skal kunne benytte en større andel av avsetningene til å investere i de ansatte ved bruk av brofinansiering for forskere på ekstern finansiering. I dag er brofinansiering kategorisert som «avsetning til andre formål» og kan ikke overstige 5% av bevilgningene. 

Forskerforbundet foreslår: 

• Vektlegg forpliktende tiltak for å rekruttere og beholde forskere og vitenskapelig ansatte i den varslede gjennomgangen av forskningssystemet. 
• Endre reglementet for oppbygging og anvendelse av ubenyttede bevilgninger (Rundskriv F-05-20) slik at brofinansiering for eksternt finansiert ansatte kategoriseres som avsetning til investering.

Snu den kritiske utviklingen i universitets- og høyskolesektoren

For UH-sektoren innebærer forslag til statsbudsjett en realnedgang på 1,3 prosent. Hele 27 av 35 private og statlige universiteter og høgskoler får realnedgang i budsjettet for 2025. Dette er stikk i strid med regjeringsplattformen hvor det heter at regjeringen vil «auke basisfinansieringa for universiteter og høyskoler».

I forslag til statsbudsjett for 2025 kuttes det 632,5 millioner kroner, i hovedsak som følger av utfasing av rekrutteringsstillinger og studieplasser i Utdanningsløftet fra 2020. Men det skyldes også kutt på 167 millioner kroner «for å frigjere midlar til omprioriteringar». Dette er et direkte kutt i institusjonenes basisbevilgninger, på linje med ABE-kuttene som regjeringen i Hurdalsplattformen lovte å avskaffe. Siden Regjeringen Solberg startet med sine effektiviseringskutt utgjør sektorens akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 2,75 mrd. kroner med årets budsjett.

Forskerforbundet er svært kritisk til den utviklingen vi nå ser i UH-sektoren. Kuttene har pågått over tid og rammer nå for alvor den faglige virksomheten. Det kuttes i studietilbud og forskningsaktiviteter. Ved flere institusjoner varsles nedbemanning og oppsigelser. Kuttene rammer studentene, fagmiljøene og den samlede kunnskapsberedskapen. Det tar lang tid å bygge opp solide fagmiljøer, og kunnskap og kompetanse er viktigere enn noen gang. Det må satses langt mer ambisiøst på høyere utdanning. En bred kunnskapsberedskap, forutsetter institusjonene sikres forutsigbare rammebetingelser og har et handlingsrom som tar høyde for svingninger i studentrekruttering. 

Tilbakeføringen av rammebevilgningene til universiteter og høyskoler til 2019-nivå er svært uheldig og i strid med regjeringens egne ambisjoner. Bevilgningene ligger allerede i dag omtrent på 2019-nivå, til tross for langt flere ansatte og studenter. Tilbakeføringen innebærer derfor redusert kapasitet og kvalitet på forskning og høyere utdanning.  

Flere oppgaver som skal løses med færre ressurser, vil også svekke ansattes arbeidsvilkår og være kritisk for forskerrekrutteringen. Forskerforbundets medlemsundersøkelse fra 2022 viste at én av tre fast vitenskapelig ansatte har vurdert å slutte eller har søkt seg bort fra akademia. Høyt arbeidspress var den viktigste årsaken til dette. Med dette budsjettforslaget fortsetter regjeringen med stø kurs i feil retning. Det bekreftes av Forskerforbundets kutt-undersøkelse høsten 2024 (Forskerforbundets skriftserie 5/2024). Her oppgir fire av fem økt arbeidspress og ni av ti at de er bekymret for redusert undervisningskvalitet. Hele 60 prosent oppgir at de frykter for jobben sin. 

Sats på bredde og mangfold

I dagens økonomiske situasjon blir utdanninger med få studenter og lav studiepoengproduksjon ekstra sårbare. Forskerforbundet er kritisk til at regjeringen ikke tar mer ansvar for å ivareta og sikre fagmiljø og utdanningstilbud som er unike i nasjonal sammenheng. Her er vedtaket om nedlegging av Akademiet for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold bare et av flere eksempler. Mindre mangfold gir et fattigere kunnskapssamfunn og uten tilstrekkelig bredde svekkes den totale kunnskapsberedskapen. Dette har regjeringen et særlig ansvar for å motvirke. Det er nødvendig med strakstiltak i form av øremerkede tilleggsbevilgninger og en langsiktig strategi som sikrer at fagmiljø og studietilbud sees i et nasjonalt perspektiv. 

Forskerforbundet er også kritiske til den gradvise uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning, som står i direkte strid med Hurdalsplattformen. Vedtaket om innføring av studieavgift for tredjelandsstudenter har som fryktet resultert i et langt mindre mangfoldig student- og læringsmiljø. Det har også store økonomiske konsekvenser. For 2025 foreslås kutt på 80 millioner kroner i rammebevilgningen på grunn av forventede inntekter som følge av studieavgift for tredjelandsstudenter. Kuttene innføres uten å være utredet og er langt større enn de faktiske inntektene. Institusjonene får i tillegg et kutt i rammebevilgningen på 22 millioner kroner som følge av innføring av eksamensavgift for studenter som ønsker å forbedre eksamensresultater. Dette er en avgift som mange institusjoner har sagt at de ikke vil innføre. 

I tillegg kommer vedtaket om å legge ned Partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid (NORPART). NORPART støtter langsiktig akademisk samarbeid og gjensidig studentutveksling mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og utvalgte partnerland i det globale sør. At regjeringen varsler nedlegging etter at søknadsfristen er gått ut, vitner om liten forståelse for vitenskapelig ansatte og forskere som har lagt ned betydelig innsats i å utforme søknader om midler. Det sender i tillegg et svært uheldig signal at det nok en gang er bevilgninger til forsknings- og utdanningssamarbeid med det globale sør som kuttes. 

Livsvitenskapsbygget og husleiekompensering

Forskerforbundet mener selveiende institusjoner i UH-sektoren selv må forvalte sine bygg. Dette gir bedre kvalitet på kjerneoppgavene, sikrer institusjonenes autonomi og er mest samfunnsøkonomisk. Forskerforbundet er derfor kritiske til overføring av Livsvitenskapsbygget ved Universitet i Oslo (UiO) fra selvforvaltet bygg til forvaltning av Statsbygg. Dette bryter med opprinnelige lovnader, svekker den institusjonelle autonomien og innebærer en vesentlig økning i kapitalkostnader for UiO. Dersom husleiekostnadene ikke kompenseres fullt ut, trues både måloppnåelse og gevinstrealisering knyttet til Livsvitenskapsbygget. I en tid med generelt strammere økonomi og negativ vekst i sektoren, vil økte kostnader føre til redusert faglig aktivitet og evne til å løse samfunnsoppdraget (jfr. også innspill til statsbudsjett for 2026 fra Universitetet i Oslo). 

Forskerforbundet foreslår:

• Styrk UH-institusjonenes basisbevilgninger i tråd med målsettingene i Hurdalsplattformen. 
• Initier en følgeevaluering av ny finansieringsmodell med sikte på justering for uintenderte negative konsekvenser.
• Sikre utdanninger og fagmiljøer som er unike i nasjonal sammenheng gjennom øremerkede tilleggsbevilgninger. Det må i tillegg utarbeides virkemidler som sikrer et helhet og tilstrekkelig bredde i studietilbudet på nasjonalt nivå. 
• Stans uthulingen av gratisprinsippet og reverser vedtaket om å legge ned NORPART.
• Kompenser UiO for økte husleiekostnader knyttet til Livsvitenskapsbygget.

Styrk instituttsektorens rammebetingelser

Instituttsektoren utgjør en sentral del av det norske forskningssystemet og utfører over 20 % av forskningen i Norge. Sektoren er en sentral leverandør av FoU-tjenester til både offentlig og privat sektor, og dermed viktig for regjeringens mulighet til å drive en kunnskapsbasert politikk på sentrale samfunnsområder. Kuttene i kunnskapssektoren rammer også instituttsektoren. Sentrale og viktige statlige forskningsinstitutter som Folkehelseinstituttet, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har opplevd nedskjæringer som svekker forskningsaktiviteten. I en tid hvor vi satser stadig mer på havbruk og oppdrettsanlegg, er det paradoksalt at man reduserer kapasiteten til institusjoner som forsker på dette.

Instituttsektorens grunnfinansiering må styrkes. Det er nødvendig for å sikre langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging. Både OECD og Forskningsrådet peker på at dagens grunnfinansiering er for lav til at man evner å utnytte forsknings- og innovasjonspotensialet i sektoren. Grunnfinansieringen til norske forskningsinstitutter er vesentlig lavere enn ved europeiske forskningsinstitutter. For å sikre langsiktig kunnskaps- og kompetansebygging og styrke konkurransekraften vis a vis forskningsinstitutter i Europa, må grunnbevilgning økes til 20 % innen 2030. Det tilsvarer minimumsnivået for forskningsinstitutter i Europa. 

I forslaget til statsbudsjett for 2025 er det realnedgang i grunnbevilgningen for fire av fem instituttgrupper. For miljøinstituttene og primærnæringsinstituttene er realnedgangen i grunnbevilgningen på om lag 1,5 prosent (NIFU-innsikt nr. 12-2024). I Forskerforbundets medlemsundersøkelse om arbeidsvilkår i instituttsektoren (Skriftserien 3/2023) rapporterer forskerne om at mange forskningsoppdrag er underfinansierte og om økende arbeidspress. Ved mange institutter er grunnbevilgningen for lav til å sikre tilfredsstillende tilgang til faglitteratur og/eller til å dekke publiseringsavgifter. 

Som finansiør av forsknings- og utredningsoppdrag må staten gå foran som et godt eksempel. Departementene bør så langt som mulig samle sine kunnskapsbehov i konkurransebaserte utlysninger av flerårige rammeavtaler. Det vil redusere tidsbruken på akkvisisjon og bidra til økt forutsigbarhet og kvalitet.  Både enkeltoppdrag og rammeavtaler må være romslige nok til å sikre kvalitet. 

Forskerforbundet foreslår: 

• Styrk forskningsinnsatsen ved FHI, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet slik at de kan levere på sitt samfunnsoppdrag.
• Kompenser forskningsinstituttene fullt ut for lønns- og prisvekst.
• Styrk forskningsinstituttenes med en gradvis opptrapping av grunnbevilgningen til 20% innen 2030. 
• Samordne regjeringens og departementenes kunnskapsbehov og lys ut flerårige rammeavtaler som sikrer kvalitet og god utnyttelse av forskningsdata. 

Helseforetak

Forskning er en viktig del av samfunnsoppdraget til helseforetakene og er en av fire lovpålagte kjerneoppgaver ved sykehusene. Likevel er det avsatt minimalt med midler til grunnforskning ved universitetssykehusene og en urovekkende høy andel av forskerne i helseforetakene er midlertidig ansatte. Begrunnelsen er at arbeidet er av midlertidig karakter. Dette svekker fagmiljøet og muligheten for langsiktig kunnskapsutvikling til beste for helsetjenestene. I Hurdalsplattformen understreker regjeringen at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Det må også gjelde for forskerpersonalet ved helseforetakene. 

Forskerforbundet foreslår: 

• Styrk bevilgningene til grunnforskning ved helseforetakene.
• Reduser bruken av midlertidige forskerstillinger i helseforetakene og etablerer en rapporteringsordning hvor helseforetakene legger inn andel midlertidig ansatte i forskningsrelaterte stillinger som egen styringsparameter.

Arkiv, bibliotek og museum 

Virksomheter innen arkiv, bibliotek og museum (ABM) forvalter et unikt gjenstands- og tekstmateriale og har et samfunnsoppdrag som omfatter forskning. Forskningsoppdraget er blitt skjerpet gjennom flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger de siste årene. Samtidig er det et vedvarende problem at ansatte i museum og kulturminneforvaltning mangler tid og ressurser til forskning- og utviklingsoppgaver (Forskerforbundets skriftserie 4/2021). Det er nødvendig med en tydeligere prioritering og koordinering av forskning i en sektor som spenner over kommune, fylkeskommune og ulike departementer. I tillegg må krav til forskning og utviklingsarbeid følges opp i styringsdialogen med Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og museene.

Arkivene er unike kilder til kunnskap om vår samtid og fortid som må ivaretas. Digitalisering av arkiv og stadig økende informasjonsmengde, stiller nye krav til bevaring, kildekritikk og vurdering av pålitelighet. Med de endringer arkivsektoren gjennomgår er behovet for forskning i og på arkiv viktig. Tilsvarende er arkivfaglig kompetanse avgjørende for å sikre at originale dokumenter gjøres tilgjengelig for forskning. Arkivlovutvalgets utredning (NOU 2019:17) avdekket mangel på kunnskap og et stort forskningsbehov innen sektoren. Forslaget til eget forskningsprogram er imidlertid fortsatt ikke fulgt opp. 

Forskerforbundet foreslår

• Tydeliggjør sektoransvaret for forskning i ABM-sektoren og sørg for rammebetingelser som sikrer at institusjonene kan ivareta forskningsoppdraget.
• Avsett 50 millioner kroner årlig i fem år, til museumsforskning og samarbeidsprosjekter mellom museumssektor og UH-sektor. 
• Etabler et forskningsprogram for forskning på konsekvensene av digitale arkiv. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Bjørn Berg
+47 995 74 264 | bjorn.berg@forskerforbundet.no

Kopi til: UHR, NSO, Abelia, Forskningsrådet, Unio