Revidert forslag til ansettelsesforskrift

Innspill vedrørende revidert forslag til ansettelsesforskrift

Det vises til revidert forslag til forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger som ble oversendt departementet fra HK-dir som sak 24/2806-2. Forskerforbundet vil med dette ta opp fire forhold ved det reviderte forslaget som vi mener Kunnskapsdepartementet bør følge opp i den videre behandlingen av saken.

Viderefør dagens opprykksordning til førsteamanuensis

Forskerforbundet mener dagens opprykksordning må beholdes uendret. 40 høringsinstanser var imot, eller kritiske til, forslaget om å avvikle muligheten for opprykk fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis. Bare 3 var for. Som tilbakemeldingene i høringsrunden viser er det behov for opprykksordningen. Den er et viktig virkemiddel for faglig utvikling innen flere fag, og den er et sentralt element i ansattes karriere- og kompetanseutvikling.

I det reviderte forslaget til forskrift lytter direktoratet bare delvis til innspillene i høringsrunden. HK-dir foreslår å avvikle dagens nasjonale opprykksordning til fordel for en lokal ordning der virksomhetene som ønsker en opprykksordning kan ha det, mens de som vil avvikle den kan gjøre det. Som del av begrunnelsen vektlegges det at «noen av de største universitetene med flest ansatte støtter forslaget». Mer presist dreier det seg kun om UiO og UiB.

Opprykksordningen er viktigst for profesjonsutdanningene ved høgskolene og de nye universitetene. Direktoratets vektlegging av at UiO og UiB støtter avvikling av opprykksordningen er derfor underlig. Dette er institusjoner som i relativt liten grad benytter lektorstillinger. UiO og UiB har til sammen kun 6 % av alle landets UH-lektorer. Dessuten rekrutterer og bruker de lektorstillinger på en annen måte enn i profesjonsutdanningene, og har i liten grad institusjonaliserte programmer for utviklingsarbeid mot førstelektor. Disse to innspillene burde derfor tillegges langt mindre betydning enn innspillene fra de andre 40 høringsinnspillene i dette spørsmålet. Forskerforbundet oppfordrer derfor Kunnskapsdepartementet om å videreføre dagens opprykksordning uendret.

Oppretthold kravet om forskningskompetanse i dosentløpet

Forskerforbundet mener i likhet med flertallet av høringsinnspillene at forskning må videreføres som ett av flere kompetansekrav til stillingene i dosentløpet. Flertallet begrunner dette med at forslaget om å kutte forskning i kompetansekravene vil svekke undervisningskvaliteten og er i strid med kravet om forskningsbasert utdanning. 

Det er ansettelsesforskriften, og ikke Frascatimanualen, som angir kvalifikasjonskravene til stillingene i universitets- og høyskolesektoren. Dersom forskning tas ut av kvalifikasjonskravene i forskriften vil det derfor ha en betydning. Flere undersøkelser og tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte i Forskerforbundet viser at det er stort press på de ansattes tid til FoU. Dersom forskning tas ut av kvalifikasjonskravene i forskriften vil presset på FoU-tiden til de ansatte i dosentløpet øke fordi det vil gi et signal om at dette ikke er så viktig. Førstelektorer og dosenter vil kunne oppfattes som mindre vitenskapelige, får mindre tid til FoU-arbeid og vil i mindre grad oppfattes som tilstrekkelig kvalifisert til å søke forskningsmidler eller lede forskningsprosjekter. Forslaget om å fjerne forskning kan føre til at dosentstigen devalueres og at statusen svekkes.

Direktoratet tillegger flertallet av høringsinnspillene, som mener at forskning må beholdes som kompetansekrav, en oppfatning om at det ikke er behov for tydeligere adskilte stiger. Forskerforbundet tar avstand fra en slik fremstilling. Forskerforbundet har tvert imot spilt inn at vi er positiv til å tydeliggjøre karriereløpene og ønsker det velkommen. Det er behov for å anerkjenne utviklingsarbeid og tydeliggjøre hvordan det skal vurderes. Det er ikke til hinder for å beholde forskning som ett av flere kompetansekrav. Forskerforbundet støtter formuleringen «forskning og/eller faglig utviklingsarbeid», som tydeliggjør at forskning og forskningspublisering er relevant og en naturlig bestanddel i all vitenskap, samtidig som faglig utviklingsarbeid sidestilles.

Overgang mellom stigene som nasjonal ordning

Det er positivt at det åpnes for å kunne flytte seg sidelengs i de to karriereløpene. Et flertall av høringsinnspillene støtter en nasjonal ordning. Direktoratets vurdering er at overgang mellom stigene bør kreve et aktivt valg av virksomhetene. Forskerforbundet mener imidlertid at en søknadsbasert ordning nettopp vil innebære et aktivt valg for virksomhetene i det enkelte tilfelle. Forutsetningen for en søknadsbasert ordning er både at kvalifikasjonene for overgang er til stede og at virksomheten mener det ligger til rette for det. De ansatte vil dermed ikke ha rett på overgang eller endrede arbeidsoppgaver, og det er opp til arbeidsgiver å foreta en endelig vurdering.

Forskerforbundet oppfordrer derfor om at muligheten for å søke overgang innføres som en nasjonal ordning.

Åremålslengde for utdannings- og rekrutteringsstillingene

Forskerforbundet viser til at HK-dir i det reviderte utkastet til forskrift er usikre på om lengden på åremålsperiodene som fremgår av ny universitets- og høyskolelov vil gjelde tilsvarende for disse stillingene utenfor universitets- og høyskolesektoren (s 63). 

Ansettelsesforskriften gjelder alle statlige virksomheter ved at den er hjemlet både i statsansatteloven og universitets- og høyskoleloven. Forskerforbundet gjør oppmerksom på at dersom åremålsperioden for utdannings- og rekrutteringsstillingene tas ut av forskriften og bare reguleres i UH-loven vil statlige etater utenfor UH-sektoren ikke lengre være omfattet av regelverket. De vil dermed fortsatt ha adgang til å ansette midlertidig i stilling som stipendiat og postdoktor, men ikke av åremålslengden regulert i UH-loven. 

Loven angir rammen for utdannings- og kvalifiseringsstillinger i år og ikke årsverk. Uten en nærmere presisering kan da noen ansette f.eks. en postdoktor i 75 % stilling i tre år og ha oppfylt lovens bokstav. Forskerforbundet mener antall årsverk må framkomme av forskriften.
 
Forskerforbundet ber om at departementet sikrer at regelverket for å ansette midlertidig i stilling som stipendiat og postdoktor er likt for alle virksomheter, og at det å følge forskriften er et vilkår for å benytte en slik åremålsadgang. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Bjørn Berg
+47 995 74 264 | bjorn.berg@forskerforbundet.no