Bli medlem

Forskerforbundets kommentar til statsbudsjettframlegget 2025 

Programkategori 10.30
Kapittel 732, post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester mv

Forskning er en av fire kjerneoppgaver i sykehusene. Forskningen ved sykehusene skal både sikre god og riktig diagnostikk og pasientbehandling, og sikre at helsetjenestene er oppdaterte innen den medisinske utviklingen. Forskningen er en investering, som gir bedre og riktigere behandling, forbedret helse- og livskvalitet for innbyggerne og bedre ressursutnyttelse i helsesektoren. Forskerforbundet mener regjeringen er defensiv når den ikke legger opp til realvekst i tilskudd til forskning i helseforetakene. Dette er stikk i strid med regjeringens egne signaler om at departementenes forskningsbevilgninger skal øke som ledd i den nasjonale forskningsinnsatsen. Manglende realvekst i tilskudd til forskning i helseforetakene, føyer seg inn i det større bildet som dette forslaget til statsbudsjett tegner, der forskning og kunnskapsutvikling ikke blir prioritert. 

Forskning er en løpende oppgave av varig karakter som helseforetakene er lovpålagt å utføre. Til tross for dette er en urovekkende høy andel av forskerne i helseforetakene midlertidig ansatte, med begrunnelse i at arbeidet er av midlertidig karakter. En høy andel midlertidige forskere er til hinder for å bygge opp stabile fagmiljø, gir mindre langsiktighet og mulighet for kvalitet, og er uheldig for utvikling av medbestemmelse og medvirkning. I Hurdals-plattformen understreker regjeringen at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Forskerforbundet mener det er påkrevd at regjeringen strammer inn bruken av midlertidige ansettelser blant forskerpersonalet ved helseforetakene.

Forskerforbundet foreslår at: 

  • Stortinget sikrer realvekst i bevilgningene til forskning over post 78, kap. 732
  • Helse- og omsorgskomitéen ber regjeringen stramme inn bruken av midlertidige ansettelser blant forskerpersonalet ved helseforetakene.

Programkategori 10.40
Kapittel 745 Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har et helt sentralt oppdrag i den nasjonale og globale helseberedskapen, og som kunnskapsprodusent for nasjonale og lokale myndigheter. Sterke fagmiljøer er avgjørende for både folkehelsen og samfunnsberedskapen. Forskerforbundet var svært kritiske til de kuttene som Folkehelseinstituttet ble utsatt for de siste årene før koronapandemien og i etterkant av pandemien, og hadde forventet at regjeringen nå sikret en realvekst i budsjettet til FHI. Dessverre er det ikke tilfelle. Tvert imot får FHI 10 mill. kutt som følge av et flatt prosentvis kutt på en rekke driftsposter og tilskuddsposter i HODs budsjett, for å kunne styrke andre prioriterte områder.

Sammen med tidligere kutt og nedbemanninger, samt udekkede omstillingskostnader, mener Forskerforbundet at vi risikerer en svekket helseberedskap. Dette står i sterk kontrast til helseberedskapsmelding (St. meld. nr. 5 2023–24) der regjeringen selv vektlegger at god beredskap krever sterke fagmiljøer og effektive systemer for overvåkning, analyser og risikovurderinger som grunnlag for scenarioer, planarbeid, krisehåndtering og læring. Og videre at «Et sterkt nasjonalt smittevernfaglig miljø som sikrer løpende oppdatert kunnskapsgrunnlag, har god kontakt med kommunene, helsetjenesten og sentralforvaltningen er avgjørende for å sikre trygg håndtering». Forskerforbundet forventer derfor en styrking av budsjettet til FHI i 2025. 

Helsebiblioteket gir gratis tilgang til oppslagsverk, retningslinjer, databaser og andre kunnskapsressurser for helsepersonell i Norge. Helsebiblioteket bidrar til kunnskapsbaserte helse- og omsorgs tjenester med høy kvalitet. Finansiering av Helsebiblioteket er fremdeles ikke bærekraftig. Helsebiblioteket er i prosess med å sikre tilgangen til de viktigste oppslagsverkene framover, men har ikke økonomi til økte kostnader som blant annet følger av svak kronekurs. Uten Helsebiblioteket må helseforetak, utdanningsinstitusjoner og kommuner kjøpe inn egne abonnement, noe som i sum blir langt dyrere enn en felles nasjonal tilgang.

Forskerforbundet foreslår at:

  • Stortinget styrker budsjettet til Folkehelseinstituttet og andre deler av den sentrale helseforvaltningen slik at sterke fagmiljøer sikres, og slik at regjeringens egne ambisjoner i helseberedskapsmeldingen lar seg gjennomføre på en forsvarlig måte.  
  • Stortinget sikrer midler til bærekraftig finansiering av Helsebiblioteket slik at nasjonale tilganger kan reetableres.

Programkategori 10.80
Kapittel 780 Forskning

Helse- og omsorgsdepartementet utreder en mer samlet organisering av kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten, som regjeringen varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2023, jf. Prop. 118 S (2022–2023). Forskerforbundet stiller spørsmål ved hvor hensiktsmessig det er å skulle samle alle sentrene under en organisasjon. Selv om sentrene har mye til felles når det gjelder oppdrag, er det også en del forskjeller. Noen er forskningstunge, mens andre i større grad driver med implementerings- og tjenestestøtte av helsepolitiske satsinger til kommunene, samt formidling av kunnskap. Forskerforbundet mener det er viktig å videreføre den fleksibiliteten mange av sentrene opplever å ha, i en framtidig struktur.  

Flere av sentrene har i dag en organisatorisk tilknytning til et universitetsmiljø, og det vil være svært uheldig å svekke denne tilknytningen. Sentrene som er tilknyttet et universitet har alle et forskningsoppdrag, og dersom de ikke lenger skal være tilknyttet universitetet vil de blant annet miste tilgang til viktig forskningsinfrastruktur som universitetsbibliotek, databaser med vitenskapelige publikasjoner, tidsskrifter, avhandlinger og bøker. Som del av et universitet kan sentrene i dag tilby PhD-program for forskerutdanning, muligheten for å veilede PhD-studenter og masterstudenter med prosjekter relevante for både sentret og kommunene. Tilknytningen til et universitet gir kompetansesentrene mulighet for å tilby ulike former for studiepoenggivende utdanning. Dette er viktig etter- og videreutdanningstilbud for ansatte i både kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten. Tilknytningen til relaterte grunnutdanninger ved universitetene gir også god kunnskapsoverføring fra sentrene til helse- og sosialfaglige utdanninger, der framtidige ansatte i kommunale tjenester utdannes.

Forskerforbundet foreslår at:

  • Helse- og omsorgskomitéen ber regjeringen sikre at den fleksibiliteten mange av sentrene i dag opplever å ha blir videreført i en framtidig struktur, og at tilgang til viktig forskningsinfrastruktur ivaretas.


Programkategori 10.60
Kapittel 760, post 60 kompetanse rekruttering og innovasjon.

Det er positivt at regjeringen foreslår videreføring av midler til Modellutviklingsprogram klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten. Tilskuddet ble opprettet i 2021. Helsedirektoratet rapporterer samlet høy måloppnåelse. En evaluering av programmet vil foreligge i 2025. Det ble bevilget 5,6 mill. kroner til tiltaket i 2024. Bevilgningen foreslås videreført med 5,8 mill. kroner i 2025.

Tilskuddsmidlene har vært svært populære. Over 70 kommuner har søkt Helsedirektoratet om tilskudd tilsvarende over 75 millioner kroner siden oppstart av programmet. Dette synliggjør et stort, reelt behov i kommunene, og det er derfor beklagelig at regjeringen i budsjettforslaget legger opp til en realnedgang i tilskuddsmidlene. 

Erfaringene fra kommunene som har mottatt midler avdekker et stort behov for styrking og forbedring av ernæringsarbeidet, og at det å få klinisk ernæringsfysiolog på plass utgjør en avgjørende forskjell i dette arbeidet. Kommunene som har hatt mulighet til å erfare nytten av kliniske ernæringsfysiologer gjennom programmet, beskriver et behov for kliniske ernæringsfysiologer – ikke bare i tjenestene rettet mot eldre, men også i andre kommunale helsetjenester retter mot innbyggere i alle aldre og livssituasjoner. Vi trenger flere kliniske ernæringsfysiologer på helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, i frisklivssentraler, i allmennlegetjenesten og i helse- og omsorgstjenesten. 

Forskerforbundet foreslår at:

  • Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten styrkes økonomisk, og utvides til å inkludere også øvrige deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.