Bli medlem

Forslag til endringer i forskrift til universitets- og høyskoleloven – nye regler om ansettelse på innstegsvilkår

Forskerforbundet oversender med dette forbundets høringsuttalelse til forslaget til endringer i innstegsvilkår i universitets- og høyskoleforskriften. 

Forskerforbundet mener kort oppsummert:

  • Manglende stillingstrygghet og forutsigbarhet er et omfattende problem i forskningssektoren som krever treffsikre tiltak.
  • Kunnskapsgrunnlaget om innstegsstillingene overbeviser ikke om at ordningen bidrar til økt bruk av fast ansettelse og forutsigbare karrierer for alle.
  • Forskerforbundet er derfor kritisk til at ordningen videreføres på dette grunnlaget.
  • Innstegsordningen innebærer at det blir flere midlertidige stillinger i sektoren og at kvalifikasjonskravet for første faste ansettelse i sum vil heves. Karriereløpet til forskere vil dermed kunne bli preget av enda lengre tid i midlertidige ansettelser før man oppnår fast ansettelse. 
  • Dersom innstegsstillingen likevel innføres som ordinære åremålsstilling, må den være innenfor rammen av en ordinær fireårig postdoktor med kvalifisering til førsteamanuensis, med kun de alminnelige kvalifikasjonskravene som stilles til en slik stilling.

Her følger Forskerforbundets begrunnelse og utdyping.

Mangelfullt grunnlag for videreføring av innstegsstillingen

Fast ansettelse er hovedregel i norsk arbeidsliv. Unntak fra dette må være ytterst begrenset og med klare regler for varighet og vilkår. Det er allerede mange unntak fra hovedregelen om fast ansettelse for vitenskapelig virksomhet, og det bidrar til usikre ansettelsesforhold og gjør sektoren mindre attraktiv. Flere unntaksordninger uthuler hovedregelen om fast ansettelse for vitenskapelig ansatte og krever en veldig god begrunnelse. Det er ikke lagt fram i denne saken. Forskerforbundet er derfor kritisk til grunnlaget for vurderingen av å videreføre ordningen. 

Forskerforbundet oppfatter evalueringsrapporten Evaluering av ansettelse på innstegsvilkår (OE-rapport 2023-103) som noe begrenset og ensidig, og det er svært uheldig at den ikke ble sendt på høring med mulighet for kommentarer før departementet konkluderte. Det er bare 51 innstegskandidater som har fullført spørreundersøkelsen. Forskerforbundet har medlemmer som har vært ansatt på innstegsvilkår som ikke har fått undersøkelsen. Tallgrunnlaget er derfor mangelfullt. Videre bygger mange av konklusjonene i evalueringsrapporten på vurderingene som kommer frem i intervjuene med representanter for virksomhetene som benytter ordningen. Våre tillitsvalgte som har bistått mange av innstegskandidatene, sitter med en annen oppfatning, som ikke er kommet fram. 

Det følger ikke av kunnskapsgrunnlaget og høringsnotatet i denne saken at innstegsordningen vil bidra til mer forutsigbare karrierer og faste ansettelser samlet sett. Vi vet ikke i hvilken grad utlysninger av innstegsstillinger erstatter faste ansettelser eller uforpliktende midlertidige ansettelser. Dersom innstegsstillingen erstatter en uforpliktende postdoktorstilling, medfører den økt forutsigbarhet for den enkelte som får stillingen. Det er isolert sett fint, men det vil potensielt føre til mindre forutsigbarhet for andre forskere i tidlig karrierefase, som ikke får den muligheten. Myndighetene har ikke gjort noe for å kartlegge hvordan ordningen slår ut for forskere samlet sett. 

Evalueringsrapporten er ikke et godt nok grunnlag til å etablere innstegsstillingen på permanent basis. Forskerforbundet mener derfor at ordningen ikke kan utvides eller videreføres på dette grunnlaget. 

Utfordringer med innstegsordningen 

Forslaget til ny innstegsstilling innebærer en åremålsansettelse som postdoktor i seks til syv år med formål om å opparbeide seg kompetanse som førsteamanuensis eller professor. Perioden på seks til syv år er for kort for de aller fleste til å kunne kvalifisere til professor. 

Lengden på åremålet gir samtidig rikelig tid og fremstår som for lang for å kvalifisere til førsteamanuensis. Dette åpner for muligheten til å innføre tilleggskrav ut over de alminnelige kvalifikasjonskravene til førsteamanuensis. Det åpner for mer bruk av skjønn som vil være vanskelig å håndheve konsistent. Dermed skapes uklarhet om kvalifikasjonskravene og økt usikkerhet for kandidatene. 

Tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte om innstegsordningen tyder på at det forekommer usikkerhet om vurderingen av de ulike delmålene og ikke minst når man er ferdig kvalifisert til en stilling som førsteamanuensis eller professor. Tilleggskrav ut over de alminnelige kvalifikasjonskravene bidrar sterkt til dette. Det er eksempler på at det stilles krav til språkopplæring og undervisningskompetanse uten at kandidatene har fått tilbud om nødvendig kurs eller ressurser til å gjennomføre det. I andre tilfeller er det stilt krav om at den ansatte skal skaffe ekstern finansiering for å kvalifisere til fast ansettelse, noe som i praksis ofte avhenger av forhold utenfor den ansattes kontroll. 

Et kvalifiseringsløp på inntil syv år for ansettelse i stilling som førsteamanuensis vil medføre at kvalifikasjonsnivået for fast ansettelse i praksis vil heves for alle. Konsekvensen av økt kvalifikasjonskrav er at de unge på vei inn i en forskerkarriere må bruke enda mer tid i midlertidige ansettelser for å kvalifisere seg til fast ansettelse. Forslaget om å utvide muligheten for å ha vært ansatt som postdoktor fra ett til to år og likevel kunne ansettes i innstegsstilling bidrar ytterligere til dette. 

Dersom innstegsstillingen likevel innføres som ordinær åremålsadgang, har Forskerforbundet i det følgende innspill til utforming av stillingen.

Generelt

Innstegsstillingen må utformes som en fireårig ansettelse i stilling som postdoktor med mål om å opparbeide kompetanse som førsteamanuensis. 

Kvalifikasjonskravet må være tilsvarende alminnelig kvalifikasjonskrav for stilling som førsteamanuens innenfor fagområdet ved samme institusjon (etter § 3-6 og 3-10). Det må ikke være adgang til å avtale tilleggskrav. Tilleggskrav bidrar til å skape usikkerhet og uklarhet om når kvalifikasjonskravet er innfridd. 

Kommentarer til forslaget til forskriftsbestemmelser: 

§ 3-23 Formål med ansettelse på innstegsvilkår
Formålet med stillingen må være å opparbeide kompetanse som førsteamanuensis, og det må ikke være adgang til å kreve kvalifikasjonsvilkår ut over de alminnelige kvalifikasjonskravene til stilling som førsteamanuensis. 

Forskerforbundet foreslår følgende endring: 

Formålet med ansettelse i åremålsstilling på innstegsvilkår er å legge til rette for at universiteter og høyskoler kan rekruttere særlig talentfulle kandidater til undervisnings- og forskningsstillinger. 

En ansatt på innstegsvilkår skal opparbeide seg kompetanse som førsteamanuensis etter § 3-6 [ strykes: eller som professor etter § 3-7 ].

Dersom kvalifikasjonskravene [ strykes: og de øvrige vilkårene i arbeidsavtalen ] er innfridd ved utløpet av åremålsperioden, har den ansatte på innstegsvilkår rett til fast ansettelse.

Omfanget og bruken av ansettelser på innstegsvilkår skal drøftes med tillitsvalgte.

§ 3-25 Arbeidsavtalen
Forskerforbundet mener at kvalifikasjonskravene for å oppnå fast ansettelse må knyttes til de alminnelige kvalifikasjonskravene for førsteamanuensis ved gjeldende virksomhet. Adgangen til å fastsette ytterligere krav om resultater vil bidra til å skape usikkerhet om vilkårene i kvalifiseringsløpet er oppnådd. Forskerforbundet foreslår i tråd med dette at tredje ledd om at avtalen skal inneholde ytterligere resultater i forslaget til § 3-25 tas ut. 

Direktoratet mener det ikke er nødvendig å regulere institusjonens plikter i arbeidsavtalen fordi det følger av forslag til ny § 3-26. Forskerforbundet mener imidlertid at hvordan institusjonene skal bistå den enkelte kandidaten må tydeliggjøres i arbeidsavtalen. Dette er nødvendig for å sikre den enkelte kandidaten tilpasset oppfølging og styrker rettighetene deres, og det gjelder alt fra forskningsressurser i form av utstyr og personell og søknadsbistand, til utvikling av undervisnings- og veilederkompetanse, språkopplæring. 

Forskerforbundet foreslår i tråd med dette følgende endring: 

Det skal fremgå av arbeidsavtalen at kvalifikasjonskravene for førsteamanuensis etter § 3-6 [ strykes: eller som professor ], og institusjonens kvalifikasjons- og dokumentasjonskrav for stillingene etter § 3-10, må være oppfylt for å få fast ansettelse.

[ strykes: Det skal videre fremgå om målet etter endt åremålsperiode er å kvalifisere seg til stilling som førsteamanuensis eller som professor. ]

[ strykes: Arbeidsavtalen skal også inneholde hvilke ytterligere resultater den ansatte skal oppnå i løpet av åremålsperioden for å få fast ansettelse. ]

I avtalen fastsettes også hvordan institusjonen skal bistå kandidaten med å oppfylle kravene som stilles.

§ 3-27 Midtveisvurdering
Dagens forskrift stiller i §4 krav om at institusjonene skal ha bestemmelser om midtveisvurderingen. Dette er ikke foreslått videreført. Forskerforbundet mener imidlertid at slike bestemmelser bidrar til forutsigbarhet for kandidatene om midtveisvurderingen. Forbundet foreslår derfor følgende tillegg nytt andre punktum i første ledd: «Institusjonen skal fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføring av midtveisvurderingen». 

Manglende regulering i forslaget

Man velger nå å gå fra en avgrenset prøveordning til en fast og åpen ordning. Det kan være problematisk. Dersom en for stor andel av de vitenskapelige stillingene i et fagmiljø er innstegsstillinger, vil det skape en skjevfordeling av interne oppgaver, som deltakelse i ansettelsesutvalg, sakkyndige komiteer og institusjonelle verv mv. Dette kan føre til at faste førsteamanuenser og professorer får en uforholdsmessig stor belastning med det som ofte omtales som det «akademiske husarbeidet», altså det løpende, kollektive ansvaret for drift og kvalitetssikring av fagmiljøet. Får dessuten å unngå at ordningen erstatter faste stillinger i for stor grad, bør det derfor settes et tak på bruken av innstegsstillinger for institusjonene som drøftes med de tillitsvalgte, slik at institusjonen selv også kan regulere bruken ved enkelte fagområder ytterligere.

For å kunne følge utviklingen i bruken av åremålsstillingen er det viktig at det legges til rette for at virksomhetene kan rapportere antall ansatte som er ansatte i stillingen i database for høyere utdanning. 

Institusjoner som velger å bruke innstegsstillinger må ha en strategi og klare kriterier for når og hvorfor de brukes. Dette må drøftes med tillitsvalgte. Dersom ordningen videreføres, må det innføres sterke rettigheter og beskyttelsesmekanismer for ansatte i innstegsstillinger. Det bør blant annet sikres at arbeidskontrakter kan revideres dersom ytre forhold som endringer i finansieringsordninger, budsjettkutt eller uforutsette kriser gjør det vanskelig eller umulig å nå avtalte mål. Ansatte skal ikke bære risikoen for forhold de ikke kan påvirke. Det må tydeliggjøres hvilken forskrift som gjelder for ansatte som allerede er i innstegsstillinger ved tidspunktet for ikrafttredelse. Det bør innføres overgangsregler som gir nåværende ansatte i innstegsstilling rett til å velge om de vil vurderes etter gamle eller nye regler, slik at de ikke blir sittende fast i en uheldig pilotfase med svak oppfølging og mangelfulle rammer.

Vi har ikke lagt inn forslag til ordlyd og hvordan dette skal reguleres ut over å skrive inn en drøftingsplikt i § 3-23. Vi overlater til HK-dir og Kunnskapsdepartementet å følge opp det vi beskriver som manglende regulering. 

Forskerforbundet ber også om at departementet følger opp sitt ansvar for å sikre lønnsnivå og lønnsutvikling for postdoktorene. Vanligvis innplasseres postdoktorer på lavest mulig nivå og de gis i liten grad lønnsutvikling i åremålsperioden. Dette svekker attraktiviteten til forskerkarrieren i Norge. Vi foreslår at departementet arbeider for at postdoktorene (også på innstegsvilkår) får en automatisk årlig lønnsøkning på 3% tilsvarende stipendiatene.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Jon Wikene Iddeng
+47 902 87 989 | jon.wikene.iddeng@forskerforbundet.no