Ordning for gjeldsslette i distriktene

Forskerforbundets høringssvar til forslag til ny ordning for gjeldsslette i distriktene og styrket ordning for gjeldsslette i Finnmark og Nord-Troms

Forskerforbundet mener utdanningssystemets viktigste bidrag til norsk arbeidsliv og samfunnsutvikling, også i distriktene, er å sikre lik rett til og god tilgang på høyere utdanning av høy kvalitet. 

Kunnskapsdepartementet viser til at utdanningssystemet er det fremste virkemidlet myndighetene har for å dekke samfunnet sitt kompetansebehov. God tilgang på kompetanse er viktig både for næringsutvikling og velferdstilbud i hele landet. I NOU 2020:15 Det handler om Norge, peker utvalget blant annet på at tiltak rettet mot utdanningssystemet vil være mest effektivt for å sikre rekruttering av kompetanse til distriktskommuner.

Forskerforbundet er derfor kritisk til et forslag der svært store ressurser ikke skal gå til utvikling av utdanningstilbud og kvalitetssikring, men i stedet til en ordning for gjeldsslette i alle kommuner i sentraliseringsklasse 5 og 6. Høringsbrevet viser til en antatt kostnad ved forslagene på 1,3 milliarder kroner årlig. 

Den økonomiske situasjonen ved universiteter og høyskoler er prekær. Det kuttes i studietilbud, i forskningstid og i antall ansatte. Ni av ti ansatte frykter dårligere undervisning. Hele 27 av 35 private og statlige universiteter og høgskoler får realnedgang i budsjettet for 2025. Siden Regjeringen Solberg startet med sine effektiviseringskutt utgjør sektorens akkumulerte reduksjon i grunnbevilgningene 2,75 mrd. kroner med årets budsjett. Kuttene rammer studentene, fagmiljøene og den samlede kunnskapsberedskapen. Det mangler ressurser til å utvikle digitale, fleksible og samlingsbaserte tilbud som kan nå studenter uavhengig av livssituasjoner og bosted som en del av et helhetlig høyere utdanningstilbud . I denne situasjonen mener Forskerforbundet det er feil prioritering å bruke 1,3 milliarder kroner årlig av Kunnskapsdepartementets midler til en ordning for gjeldssletting i distriktene.

Særskilt om gjeldssletteordningen i Finnmark og Nord-Troms

Ved å foreslå en sterk utvidelse av gjeldssletteordningen til godt over 200 kommuner i hele landet, er det stor fare for at effekten av den eksisterende ordningen for gjeldslette i Finnmark og Nord-Troms svekkes. Forskerforbundet mener det er særlig uheldig i en tid der det sikkerhetspolitiske klimaet tilsier at det er viktig å opprettholde sysselsettingen og befolkningstallet i Finnmark. Det legger også departementet til grunn i høringsbrevet. Og det foreslås derfor en dobling av beløpet som kan slettes fra 30 000 til 60 000 hvert år. En dobling vil kunne bidra til å opprettholde effekten av gjeldsslettingsordningen i Finnmark og Nord-Troms. Samtidig vil en raskere nedskriving av studiegjeld kunne resultere i at mange uten opprinnelig tilknytning til tiltakssonen raskere flytter ut igjen. En evaluering av ordningen fra 2012, viser at 43 prosent av de som var omfattet av ordningen med nedskriving av studielån i år 2000 var flyttet ut i 2005. 

Forskerforbundet mener forslaget til ny ordning for gjeldsslette i alle kommuner i sentraliseringsklasse 5 og 6 bør skrotes, og at dagens ordning for Finnmark og Nord-Troms bør videreføres. Da vil ikke effekten av den eksisterende ordningen for gjeldslette i Finnmark og Nord-Troms svekkes. 

Manglende kunnskapsgrunnlag

Forskerforbundet mener det er flere momenter som er usikre, og som burde vært bedre utredet. De foreslåtte tiltakene er kostbare, og det kan stilles spørsmål ved hvor treffsikre de er. Dersom ordningen blir iverksatt, mener Forskerforbundet det er helt nødvendig at ordningen evalueres etter en tid. 
 
Forskerforbundet forventer at Kunnskapsdepartementet prioriterer det viktigste først, og det er kvaliteten på forskning og undervisning. Forskerforbundet har ved flere anledninger vist til hvordan kutt i budsjettene til universiteter og høyskoler får uheldige konsekvenser for kvaliteten på undervisning. Digitale og fleksible tilbud som kan nå studenter i ulike livssituasjoner og bosted, er ressurskrevende. Foruten investeringer i infrastruktur, må ansatte få kompetanseheving og reell mulighet til å utvikle alternative undervisnings- og læringsformer. 

Kvalitet er grunnleggende for et godt tilbud. Svekkes kvaliteten, så svekkes også tilbudet og tilgangen på utdanning og kompetanse i hele landet.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Steinar A. Sæther
Leder

Birgitte Olafsen
Generalsekretær

Saksbehandler: Åshild Olaussen
+47 924 65 843 | ashild.olaussen@forskerforbundet.no