Distriktskommisjonen (NOU 2004:19)
Forskerforbundets høringsuttalelse nr. 1 til NOU 2004:19 Livskraftige distrikter og regioner (Distriktskommisjonens innstilling).
Forskerforbundets kommentarer til NOU 2004:19 – Innstilling fra distriktskommisjonen
Generelt
Innstillingen fra distriktskommisjonen er omfattende og omhandler både regionalpolitikk og distriktspolitikk i mer snever forstand. Forskerforbundet synes imidlertid at innstillingen er overraskende overfladisk og lite problematiserende og beklager dette, særlig med tanke på de viktige problemstillingene som tas opp i innstillingen.
Utdanning
Forskerforbundet går imot å legge ansvaret for de statlige høyskolene til et regionalt nivå slik enkelte av fylkeskommunene har foreslått i sine innspill til kommisjonen. Høyere utdanning er etter Forskerforbundets mening et nasjonalt ansvarsområde der de statlige høyskolene spiller en viktig rolle. Høyskolene utdanner kandidater i mange fag og profesjoner som ikke bare er knyttet opp til lokalt behov. En hovedoppgave i de kommende årene vil være å styrke høyskolene faglig slik at de ansatte fortsatt kan utføre forskning og gi undervisning av høy kvalitet. Samtidig har høyskolene et særlig ansvar for forskning og faglig utviklingsarbeid knyttet til regionale forhold og regional utvikling. Dette støtter Forskerforbundet, men mener samtidig at høyskolenes langsiktige utvikling må styres ut fra en nasjonal plan og ikke ut fra mer snevre regionale interesser.
Forskning
Forskerforbundet mener at også forskning er et nasjonalt ansvar der det er nødvendig med en nasjonal styring og kanalisering av forskningsmidlene. Utvikling av robuste og høyt kompetente forskningsmiljøer for å få best og mest mulig forskning ut av begrensede midler forutsetter en overordnet koordinering og prioritering. Forskerforbundet er enig i at det er viktig med forskning og faglig utviklingsarbeid knyttet til regionale forhold, men mener at denne forskningen kan komme som et supplement initiert av lokale behov og næringspolitiske interesser. Forbundet vil for øvrig poengtere at tildeling av midler fra forskningsprogrammer prinsipielt bør skje på grunnlag av kvalitet.
Norges samlede forskningsinnsats er lavere enn OECD-gjennomsnittet og betydelig lavere enn det nordiske nivået. Dette skyldes primært manglende forskingsinnsats i næringslivet som delvis skyldes næringsstrukturen i Norge med en overvekt av små og mellomstore bedrifter. Den offentlige forskningsinnsatsen kompenserer til en viss grad for manglende privatfinansiert forskning og vanskeliggjør ikke overgangen fra forskning til kommersialisering slik innstillingen gir uttrykk for. Forbundet viser for øvrig til de tiltak som allerede er iverksatt for å lette kommersialisering av forskningsresultater ved de høyere utdanningsinstitusjonene. For øvrig er forskningsinnsatsen i de største norske bedriftene beklagelig lav og burde økes betraktelig (Hydro, Statoil).