Bli medlem

Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) Om lov om endringer i åndsverkloven m.m.

Norsk forskerforbund representerer nær 15.000 medlemmer i høyere utdanning og forskning som både er opphavsmenn og brukere av skriftlig og digital informasjon. Forbundet er opptatt av å finne en rimelig balanse mellom hensynet til opphavsmennenes interesser og brukernes tilgang til informasjon. I lys av de store utfordringene ny teknologi og nye anvendelsesmåter stiller oss overfor, mener vi at lovforslaget i utgangspunktet vektlegger de ulike interessene på en god måte. Vi har imidlertid noen innvendinger der vi mener forslagene forhindrer nødvendig informasjonsflyt innen bibliotek, forskning og høyere utdanning.

Våre kommentarer er knyttet til følgende punkter:

  • Vi er positiv til forslaget om avtalelisens for digital kopiering innen undervisningsområdet, men vi mener at forslaget i for stor grad innsnevrer området for fri bruk. (§13 b)
  • Vi er positiv til at også undervisnings- og forskningsinstitusjoner omfattes av bibliotekhjemmelen, men går mot forslaget som forhindrer utskrift fra terminal. Forbundet mener også at forslaget om å begrense tilgjengeligheten til materialet til bibliotekets lokaler, er alt for restriktivt. (§§16 og 16a)
  • Vi mener at samtlige private og statlige læresteder som omfattes av den nye universitets- og høyskoleloven, faller utenom begrepet "ervervsmessig bruk". (§§16 m.fl)
  • Vi støtter forslaget om en særskilt høring om avtalelisensordningen.

Avtalelisens for digital bruk i undervisningsvirksomhet

Forskerforbundet ser positivt på forslaget i §13b om at gjeldende avtalelisenshjemmel for undervisning også utvides til å omfatte eksemplarfremstilling på annen måte enn ved fotokopiering og opptak av kringkastingssending, for eksempel ved digitalisering. Vi er tilfreds med at begrepet undervisningsvirksomhet på denne måten også vil kunne omfatte overføring av åndsverk gjennom nettverk, og således ivareta hensynet til fjernundervisning. Vi mener imidlertid at forslaget her innsnevrer området for såkalt fri bruk unødig. Når materiale som opphavsmannen åpent har lagt ut på internett, kun kan nyttiggjøres i initiert eksemplarfremstilling (les organisert nettbasert undervisning) gjennom avtale med opphavsmennenes organisasjoner, begrenses fri informasjonsflyt på en lite hensiktsmessig måte. Vi viser her til proposisjonens side 54-55.

Etter Forskerforbundets oppfatning må det å legge ut opphavsrettslige verk på internett, selv uten uttrykkelig presisering om adgang til fri bruk, representere et samtykke til bruk. Den nye teknologiens muligheter til spredning av materiale er i dag så velkjent at ingen i ettertid med rimelighet bør kunne kreve betaling for verk som opphavsmannen selv uten forbehold har lagt ut i et åpent datanettverk.

Vi forutsetter at det ikke er i strid med våre internasjonale forpliktelser å praktisere en slik forståelse av hva som kreves for å oppfylle vilkårene om gyldig samtykke.

I de aller fleste tilfellene har opphavsmennene innen forskning og høyere utdanning minimale kommersielle interesser i utnyttelsen. Hovedinteressen er først og fremst at kunnskapen når ut til en bredest mulig krets. I og med at abonnementsordninger med betalt bruk faller utenfor dette feltet, kan vi ikke se at opphavsmennenes interesser blir skadelidende på en måte som faller inn under av tre-trinns testen, dvs skader den normale utnyttelsen av et verk eller fører til urimelig skade for rettighetshaverens legitime interesser.

Eksemplarfremstilling i undervisnings- og forskningsinstitusjoner

Likeså er Forskerforbundet positiv til hjemmelen i §16 til å gi forskrifter om eksemplarfremstilling i arkiv, bibliotek og museer, også skal utvides til å gjelde "undervisnings- og forskningsinstitusjoner", og at det gis adgang til institusjonene å digitalisere sine samlinger for begrensede formål som forskning og arkivering. Vi er også tilfreds med at slikt digitalisert materiale skal gjøres tilgjengelig for brukerne via terminaler i biblioteket. Vi er imidlertid skeptisk til at det ikke foreslås å gi adgang til å ta papirutskrifter fra bibliotekenes terminaler, og at brukerne derfor bare kan se verket på skjerm. Her går proposisjonen, etter det vi forstår, lengre enn opphavsrettsdirektivet som ikke krever en slik begrensning, og regelen vil eventuelt både møte lite forståelse og bli svært vanskelig å etterleve i praksis.

Forskerforbundet er videre betenkt over begrensningen i annet ledd, om at tilgjengeligheten bare omfatter forsknings- og private studieformål gjennom terminaler i institusjonens lokaler. Selv om vi anerkjenner behovet for kontrollert bruk av åndsverket, vil for eksempel en slik begrensning kunne utelukke at en forsker som befinner seg et annet sted, for eksempel i forbindelse med et forskningsopphold i utlandet, kan nyttiggjøre seg materiale fra sin egen institusjon. I dette tilfellet vil forskeren, i tråd med ny §16a i forslaget, være avhengig av at det er etablert avtalelisens. Vi viser til betraktningene våre ovenfor, og har igjen inntrykk av at forslaget om nye avtalelisenshjemmel for bibliotek m.fl. , som vi i utgangspunktet er positiv til, unødig snevrer inn området for fri bruk.

Når det gjelder vilkåret i §16 om at bestemmelsen ikke gjelder for "ervervsmessig bruk" og de kommentarene som er gitt under punkt 3.4.1.6 Ervervsmessighetskriteriet (side 36-37), er Forskerforbundet enig med Utdannings- og forskningsdepartementet som mener at offentlig eide og finansierte institusjoner, samt private høyskoler som er omfattet av universitets- og høgskoleloven ikke bør omfattes av begrensingen. Så lenge institusjonene ikke har anledning til å generere overskudd, må dette være tilstrekkelig for å falle utenfor kriteriet.

Forskerforbundet støtter forslaget (under pkt. 3.4.3.4 på side 46) om at det bør gjennomføres en særskilt høring om avtalelisensordningen. Dersom fribruksområdet innsnevres som foreslått, ser forbundet at det innenfor de nye avtaleområdene kan bli aktuelt å etableres nemndsløsninger.

Med vennlig hilsen
Norsk forskerforbund

Kolbjørn Hagen
leder

Kari Kjenndalen
generalsekretær