Bistillinger og pensjonsgrunnlag i SPK

Høring - Forslag om opphør av medregning av bistillinger i pensjonsgrunnlaget i Statens pensjonskasse SPK

Unio viser til Fornyings- og administrasjonsdepartementets høringsbrev av 26.01.2006, ”Forslag om opphør av medregning av bistillinger i pensjonsgrunnlaget i Statens pensjonskasse SPK”.

Slik vi ser det er det fremlagt to grunner til at den eksisterende ordningen med pensjonsopptjening for disse spesielle stillingene bør opphøre. For det første at det er en ”ulogisk” forskjellsbehandling i forhold til andre deltidsstillinger. For det andre at ordningen medfører praktiske vanskeligheter for SPK.

Departementet slutter seg i høringsbrevet til SPKs oppfatning om at ”denne forskjellsbehandlingen virker ulogisk i dag.” Vi viser til at SPK påpekte denne forskjellen allerede i sitt brev av 1. oktober 1981, s. 5, siste avsnitt, hvor de skriver:

”Hvis departementet nå fatter vedtak om at professor II og dosent II skal få medregnet vederlaget for disse stillinger i grunnlaget for sin hovedstilling i staten, selv om bistillingsoppdraget er en personlig ordning, vil denne gruppe bistillingsinnehavere få en særfordel i forhold til andre bistillingsinnehavere.” 

Av SPKs rundskriv av 24.3.1982 fremgår det at Forbruker- og administrasjons-departementet den 22.10.1981 likevel traff vedtak om dette. Med andre ord er forskjellsbehandlingen intendert allerede fra innføringen. Unio kan ikke se at SPK eller departementet har fremlagt nye opplysninger eller argumenter som skulle tilsi en endring av ordningen. Vi kan heller ikke se at det er drøftet hvilke konsekvenser en fjerning av denne ordningen kan medføre for forskningen og rekruttering til denne type stillinger.

Vi vil vise til at det vanligvis ikke er adgang til å inneha to stillinger hos samme arbeidsgiver. Ved professor II stillinger godtar en imidlertid at personer i praksis innehar en 120 % stilling i staten, med utgangspunkt i behovet for styrking av forskningen og for å sikre utveksling av spesialistkompetanse. Vi minner i den sammenheng om at ordningen med bistillinger for vitenskapelig ansatte er hjemlet i gjeldende Særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universiteter og høyskoler (inngått 5. okt 1992, justert i 1999). Avtalen gir adgang til 20 % bistilling som ledd i samarbeidet mellom høyskoler, universitet og forskningsinstitusjoner eller andre samarbeidspartnere. Hensikten med ordningen er nettopp å styrke det forskningsmessige samarbeidet mellom institusjonene. Ordningen gjelder alle fag. Vi viser likevel til de spesielle utfordringene som man har når det gjelder å rekruttere medisinere til forskning, jf blant annet St melding 20 (2004-05) Vilje til forskning. Samtidig er det et politisk prioritert område å styrke forskningen i helseforetakene. En svekkelse av betingelsene for bruk av professor II ordningen i disse fagene vil gjøre rekrutteringen enda vanskeligere enn nå.  Det er derfor viktig å oppettholde stimuleringsordninger som for eksempel uttelling i pensjonsgrunnlaget.

Unio mener at argumentet om at ordningen er ”ulogisk forskjellsbehandling” ikke er relevant, da det er en ordning som ble innført i full viten om at den ville innebære en slik forskjellsbehandling.  I den grad det her er tale om forskjellsbehandling, er det mellom professor II i medisin og i andre fag. Gitt myndighetens ønske om å styrke samarbeidet mellom universitetene og andre deler av arbeids- og næringsliv, vil det være mer nærliggende å gi pensjonsuttelling for flere.

Unio mener det er gode grunner for å opprettholde ordningen. En svekkelse av pensjonsrettigheter knyttet til professor II stillingen kan svekke samarbeidet  mellom lærestedene og anvendt forskning, klinisk arbeid eller annen faglig beslektet samarbeid. Vi viser også til artikkel i Fagbladet Forskningspolitikk (NIFU STEP) nr. 4 1995, av Hans Skoie, der det uttales følgende om professor II stillingene: ”Indisiene taler snarere for at ordningen vanligvis fungerer godt for alle parter. Den institusjonsmessige og geografiske mobilitet som den uomtvistelig leder til for en viktig del av det forskerkvalifiserte personale, er ikke ubetydelig. Vi har bl.a. kunnet konstatere at mer enn 400 presumptivt høyt faglig kvalifiserte personer er partielt mobile i den forstand at de på deltidsbasis er knyttet til et annet faglig miljø enn sin hovedbase. Trolig bidrar det ikke så lite til å styrke personnettverket i norsk forskning”.

Når det gjelder de praktiske problemene SPK peker på, kan vi vanskelig se grunnlaget for SPKs oppfatning. Regelen har vært i kraft i over 20 år, og hvis ordningen medfører praktiske utmålingsvanskeligheter, bør en heller forsøke å minske disse vanskelighetene på andre måter enn å fjerne pensjonsrettigheter.

Etter Unios mening er det i tillegg flere problemer som vi ikke har full oversikt over. Unio går derfor inn for å ikke endre eksisterende regler for pensjonsopptjening for bistillingsinnehavere før dette er nærmere vurdert i et partssammensatt utvalg som utreder problemstillingen nærmere før en eventuell avgjørelse fattes.

Vennlig hilsen
Unio

Ingjerd Hovdenakk 
Sekretariatsjef 

Erik Orskaug
sjeføkonom