Innspill - finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren 

Forskerforbundet viser til Kunnskapsdepartementets pågående arbeid med st.meld. om oppfølging av evaluering av kvalitetsreformen. Forskerforbundet har i brev datert 26.06.07 kommet med innspill til meldingen. I dette brevet ble ikke finansieringssystemet i universitets- og høyskolesektoren berørt og Forskerforbundet oversender herved sine kommentarer til dette systemet.

Generelt

Dagens resultatbaserte finansieringssystemet for tildeling av bevilgninger til universiteter og høyskoler (UoH) ble innført med virkning fra 2002, og er senere justert. Det er ventet at det i statsbudsjettet for 2008 eller i stortingsmeldingen vil komme en vurdering av finansieringssystemet, eventuelt med forslag til justeringer. Forskerforbundet viser i denne forbindelse til en rapport fra UiB til departementet om finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren – teoretiske vurderinger (19. mai 2007). Forskerforbundet slutter seg i all hovedsak til konklusjonene i denne rapporten.

Etter Forskerforbundets mening bør finansieringssystemet for tildeling av bevilgninger til UoH ikke bare bidra til fordeling av bevilgninger mellom institusjonene, den bør også stimulere til økt forskningsinnsats ved institusjonene og høyere kvalitet på forskningen og undervisningen som utføres. Derfor bør for eksempel indikatorene i de insentivbaserte komponentene, direkte eller indirekte, måle og belønne innsats og kvalitet. Det som imidlertid gir uttelling i dagens resultatbaserte finansieringssystem er i hovedsak kvantitative data som ikke uten videre kan sies å være et uttrykk for kvaliteten på forskningen og undervisningen i UoH-sektoren.

Kvalitetsreformen har ført til en dreining av institusjonenes virksomhet fra forskning til undervisning. Over halvparten av de vitenskapelige ansatte hevder at de har fått dårligere muligheter for å forske, og at den sammenhengende tiden til forskning er blitt mindre. Finansieringssystemet der innsats i undervisning i form av avlagte studiepoeng honoreres med friske midler, mens innsats i forskning honoreres i forhold til andre institusjoners innsats på forskning mellom institusjonene, bidrar også til dette.

Basisfinansiering

Basiskomponenten skal sikre driften av institusjonene i UoH-sektoren, og bl.a. dekke kostnadene til grunnforskning, infrastruktur, videreføring av små fagmiljøer, og opprettholdelse av studietilbud ved sviktende studenttilstrømming, samt kostnader til drift av museer og bibliotek ved institusjonene. En stor basiskomponent vil også gjøre det mulig for institusjonene å ansette flere i faglige stillinger, slik at de kan sikre sammenhengende tid til forskning og økt satsing på forskning. Det er derfor viktig at basiskomponenten utgjør minst 60% av totalbevilgningen for å sikre institusjonene langsiktighet og forutsigbarhet i bevilgningene.

Forskerforbundet mener av denne grunn at det er svært uheldig å kutte direkte eller indirekte i basiskomponenten, som det ble gjort da man kuttet finansieringen for 4000 studieplasser i statsbudsjettet for 2005. Dette skjedde i en tid der institusjonene kunne vise til en økning i antall studiepoeng.

Resultatbasert omfordeling av forskningsmidler

Forskerforbundet mener hovedproblemet med den insentivbaserte forskningskomponenten er at den beregnes ut fra en omfordelingsmodell (nullsum-spill), dvs indikatorene bidrar bare til å fordele en gitt sum penger mellom institusjonene. Uansett innsats og resultater øker ikke potten til fordeling, og økt forskningsinnsats konverteres ikke direkte, men bare i forhold til andre institusjoner.

Dersom den insentivbaserte forskningsdelen skal kunne stimulere til økt forskningsinnsats og bedre kvalitet på forskningen, bør den vært basert på samme modell som den resultatbaserte studentbevilgningen.

Systemet for dokumentasjon av vitenskapelig publisering (eller tellekanter) er omstridt blant forskerne, og evalueringer har vist at dette systemet i mange tilfeller har påvirket publikasjonsatferden. Som de skriver i UiB-rapporten så har ulike fagtradisjoner et ulikt syn på i hvilken grad produksjon av artikler, monografier og antologier er korrelert med ”god forskning” (s 14). Flere fagmiljøer har derfor hevdet at publikasjonssystemet ikke er tilpasset deres forskningsområde.

Mange forskere på både universitetene og høgskolene frykter at vektleggingen av publisering i internasjonale tidsskrifter på sikt vil true de ulike fagenes tradisjonelle publisering. Videre er det eksempler på at publikasjoner/artikler og monografier/antologier splittes opp i flere mindre for å gi større uttelling. Forskerforbundet ber departementet vurdere tiltak for å hindre en slik uønsket utvikling.

Den resultatbaserte forskningskomponenten gir begrenset uttelling for de statlige høgskolene. Forskerforbundet mener derfor at selv om finansieringssystemet bør være felles for hele UoH-sektoren, så må systemet samtidig ta høyde for at universiteter og høyskoler har ulike oppgaver. Dette kan for eksempel gjøres ved å bruke ett felles sett med indikatorer, men med ulik vekting av de enkelte indikatorene avhengig av institusjonstype.

Publisering i åpne nett (”open access”) blir etter hvert viktigere, men i dag honoreres ikke slik publisering. Forskerforbundet foreslår derfor at departementet utreder og eventuelt innfører en slik indikator for denne publikasjonsformen som kan gi uttelling i finansieringssystemet.

Resultatbasert undervisningsfinansiering

Forskerforbundet er tilfreds med at vekst i studieproduksjon gir friske budsjettmidler og premierer de institusjonene som har økt gjennomstrømmingen, og går sterkt inn for å videreføre dette. Det uforutsette budsjettkuttet som fant sted da myndighetene reduserte antall studieplasser med 4000 var svært uheldig, og fikk konsekvenser for både basiskomponenten og for fremtidig studiepoengproduksjon. Dette bryter med den forutsigbarheten som ble lovet ved innføring av finansieringssystemet, og forbundet tar avstand fra denne måten å begrense bevilgningene på.

Erfaringene så langt viser at også denne komponenten har ført til at institusjonene har tilpasset seg systemet. Tverrfagligheten på tvers av institusjonene har blitt svekket og at institusjonene i økt grad har prioritert mindre ressurskrevende fag. Samtidig har det skjedd en økt markedsføring av utdanningstilbud der for eksempel enkeltstudier betegnes med ”fancy” navn for å tiltrekke seg flere studenter. Forskerforbundet ber departementet følge utviklingen og eventuelt vurdere tiltak for å begrense slike utviklingstrekk.

Formidlingskomponenten

Formidling er en av tre hovedoppgaver som er nedfelt i institusjonens formålsparagraf i felles lov for universitet og høyskoler. Formidling er en del av institusjonenes samfunnsoppdrag og innsats på området bør gi uttelling i finansieringssystemet, for eksempel i form av en egen komponent for formidling. Det vil bli vanskelig, og ressurskrevende å kvalitetssikre data som legges inn i flere av de foreslåtte indikatorene.

Forslaget som er til behandling i departementet, bør etter forbundets mening ikke innføres uten endringer i indikatorene. Det bør også foretas simuleringer for å se konsekvensen av komponenten. Dessuten må en eventuell innføring av en slik komponent føre til at den totale budsjettrammen økes, slik at man ikke innfører flere komponenter og indikatorer gjennom å svekke nivået for basiskomponenten.

Indikator for samarbeid

Forskerforbundet savner en indikator for samarbeid, som kan honorere og fremme samarbeid på tvers av ulike fagmiljøer og mellom ulike institusjoner i UoH-sektoren og mellom UoH-institusjoner og forskningsinstitutter/samfunns- og næringsliv. Forskerforbundet foreslår derfor at en honorering av samarbeid både innen undervisning og forskning utredes og eventuelt innføres.

Avslutning

Innføring av finansieringssystemet skulle skape stabilitet og forutsigbarhet for institusjonene, men kutt i basisfinansiering og indirekte kutt i studieplasser har svekket denne forutsigbarheten. I en videreføring av finansieringssystemet kan man derfor søke å unngå dette gjennom å vurdere treårige budsjetter.

Finansieringssystemet skal først og fremst fungere som en fordeling fra staten til institusjonene, og som en omfordeling mellom institusjonene. Det er derfor viktig at systemet ikke ukritisk videreføres direkte nedover på de ulike nivåene i institusjonene. Interne fordelingsmodeller må fortsatt være institusjonenes ansvar og må tilpasses institusjonenes oppgaver og særpreg.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Sigrid Lem
Ass. generalsekretær

Arvid Ellingsen
Kommunikasjonsrådgiver

Gjenpart til:
Universitets- og høgskolerådet 
Unio
Studentenes Landsforbund
Norsk Studentunion
Nettverk for private høgskoler