Forskningsmeldingen (St.meld. 30, 2008-2009) - foreløpig kommentar

Kommentarer til St.meld.nr. 30 (2008-2009) ”Klima for forskning

Her presenterer Forskerforbundet sine kommentarer til regjeringens forskningsmelding St.meld.nr. 30 (2008-2009). Forskerforbundet kommer gjerne tilbake med en mer omfattende og utdypende kommentar til meldingen.

Den fremlagte forskningsmeldingen St.meld.nr. 30 har gode intensjoner, men Forskerforforbundet er skuffet over at regjeringen ikke er mer tydelig når det gjelder mål og tiltak på vegne av norsk forskning i de kommende fem-seks år.

Mål for forskningsinnsatsen

Regjeringen avskaffer med denne meldingen vekstmålsettingen for norsk forskning ved at målet ikke lenger tidfestes, men skal nås ”på sikt”. Forskerforbundet mener dette er for svakt og at Norge i realiteten derved står uten en konkret målsetting for forskningsinnsatsen som statsbudsjettene kan måles i forhold til. Forskerforbundet mener at 3%- målet som et minimum burde blitt tallfestet til 2015.

Videre er det i overskuelig fremtid urealistisk med en fordeling på 1/3 – 2/3 mellom offentlige og næringslivets FoU-investeringer. Forskerforbundet ber derfor Stortinget både vurdere å konkretisere FoU-målsettingen ved å tidfeste den, samt vurdere om offentlige forskningsbevilgninger skal utgjøre 50 % av innsatsen.

Sikring av grunnforskning og nødvendig kompetanse

God og bredt sammensatt grunnforskning skal sikre den akademiske beredskapen og gjøre det mulig å anvende ny kunnskap fra andre land. Regjeringen understreker selv behovet for fri grunnforskning og for å opprettholde en bredde i forskningskompetanse, men lanserer ingen plan eller tiltak for å sikre dette.

Den kanskje viktigste finansieringen av fri og uavhengig forskning kommer gjennom institusjonenes basisbevilgning. Forskerforbundet mener derfor at forskningsmeldingen burde drøftet institusjonenes ansvar for langsiktig forskning og sett dette i forhold til nivået på basisbevilgningene. Basisbevilgningene er over tid blitt svekket i forhold til institusjonenes totale aktivitetsnivå, blant annet som følge av økte oppgaver, av at prosjekter og rekrutteringsstillinger ikke er fullfinansierte og av manglende kompensasjon for lønnsoppgjørene. Forskerforbundet hadde forventet tydeligere signaler på dette området enn at regjeringen vil ”fortsette å vurdere finansieringen av norsk grunnforskning”. Regjeringen skyver ansvaret for dårlig økonomi over på institusjonene og deres manglende evne til å prioritere. Underfinansiering av eksterne ”oppdrag” medfører at institusjonene må redusere annen aktivitet, noe som i praksis ofte betyr kutt i undervisning eller fagområder. På den måten står vi i fare for å miste uvurderlig kompetanse.

Forskerforbundet er særlig bekymret for fagområder som faller utenfor regjeringens satsingsområder, og som ikke er bygget opp slik at de omfattes av de store NFR-programmene. Innenfor humaniora er eksempelvis bredde og mangfold nødvendig både for forskning, undervisning og formidling til samfunnet. Forskerforbundet mener derfor at universitetene og høyskolene må sikres en basisfinansiering på minst 60 %. For å unngå en gradvis reduksjon av basisbevilgningen må alle øremerkede tiltak o.l. over statsbudsjettet fullfinansieres og institusjonene må sikres full kompensasjon for lønnsoppgjørene.

Forskerforbundet mener at langsiktig grunnleggende forskning bør løftes frem som et eget satsningsområde, og det må gjennomføres en skikkelig drøfting av samspillet og balansen mellom innsatsen på styrt forskning og grunnforskning, og mellom forskning, utdanning og kompetansebehov. Det er positivt at regjeringen vil øke den frie prosjektstøtten i Norges forskningsråd. Avslagsprosenten til ”klart støtteverdige” prosjekter er uakseptabelt høy og stigende (76% i 2007, 82% i 2008). Vi etterlyser en konkretisering av opptrappingen og en videreføring av ordningen med Småforsk-midler for å sikre mindre fagområder – særlig innen HUMSAM-området – tilgang til nødvendige forskningsmidler.

Tiltak for å sikre mer tid til forskning

For å sikre mer tid til FoU foreslår regjeringen at det skal iverksettes en ny tidsbruksundersøkelse og at institusjonene må prioriterer bedre. Manglende tid til FoU er et av de største gjennomgripende problemene i forskningssektoren, både innenfor universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstituttene og museumssektoren. Dette er godt dokumentert i flere undersøkelser som viser at de ansatte har liten tid til forskning innenfor normal arbeidsdag, men må utføre denne delen av arbeidet i fritiden. Det er særlig mangelen på sammenhengende tid til forskning som er et problem. Det er fortsatt slik at kvinner i mindre grad enn menn har anledning til å forske på fritiden. Tilrettelegging for forskning i arbeidstiden er derfor også et viktig likestillingspolitisk tiltak.

Tall fra en undersøkelse Forskerforbundet gjennomfører blant medlemmene i disse dager stadfester de negative tallene. 79% mener de overhodet ikke har tilstrekkelig tid til FoU innenfor ordinær arbeidstid, 75% angir at de bruker mer av fritiden enn ønskelig på forskning og utviklingsarbeid og 64% angir at forholdene er forverret siste fem år.

Det er derfor skuffende at regjeringen ikke fremmer noen konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Den er godt nok dokumentert, nå trengs det handling. Forskerforbundet etterlyser nødvendige tiltak for å bedre forskningsmulighetene innenfor normalarbeidsdagen. Dette er kun mulig gjennom økte ressurser til sektoren eller ved å redusere arbeidsoppgavene til de ansatte. Ett viktig tiltak ville være å sikre alle vitenskapelige ansatte en minimumstid til FoU.

Redusert bruk av midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren

Forskerforbundet er glad for at regjeringen tar opp problemstillingen med den høye andelen midlertidige tilsatte i universitets- og høyskolesektoren. Det er positivt at institusjonene bes om å redusere bruken av midlertidige ansettelser. På bakgrunn av den alvorlige situasjonen i den statlige UH-sektoren er dette imidlertid ikke godt nok. Ved de statlige universitetene og høyskolene er over 20 % av de vanlige vitenskapelige ansatte tilsatt midlertidig (rekrutteringsstillinger og II-er stillinger er holdt utenfor). Dette har vært stabilt over flere år og kan tyde på at mange av de midlertidige ansatte gjør oppgaver av varig art. Til sammenligning er snittet i norsk arbeidsliv 9 %, sektorene med høyest andel midlertidig ansatte ligger rundt 13 % mens de private høyskolene ligger under landsgjennomsnittet.

Dette er alvorlig for den enkelte ansatte og et problem for fagmiljøenes mulighet for langsiktig planlegging. Den utstrakte bruken av midlertidige utgjør også en trussel mot forskernes akademiske frihet og truer tilliten til at forskningen er uhildet og nøytral.

Forskerforbundet mener regjeringen i sin analyse av situasjonen overser at institusjonene vegrer seg for å ansette fast med basis i kortvarige og underfinansierte prosjekter. På bakgrunn av omfanget av midlertidig tilsetting ved universitetene og høyskolene etterlyser Forskerforbundet sentrale tiltak for å redusere andelen midlertidig tilsatte.

Rekruttering til forskning

Forskerkarrieren skjemmes i dag av lange perioder med midlertidighet, ansatte i forskningsinstitusjonene opplever at det er vanskelig å finne tid til FoU innenfor arbeidstiden og lønnen er relativt dårlig sammenliknet med de med tilsvarende utdanning i andre sektorer. For at en forskerkarriere skal være attraktiv og virke rekrutterende på de unge talentene er det nødvendig å forbedre forskernes lønns- og arbeidsvilkår. Forskerforbundet etterlyser konkrete tiltak på dette området.

Utstyr

Det er positivt at regjeringen vil legge inn driftskostnadene i tillegg til investeringskostnadene i kostnadsberegningen av ny forskningsinfrastruktur. På bakgrunn av de allerede estimerte behovene for utstyr etterlyser imidlertid Forskerforbundet en plan for hvordan behovene skal dekkes. Forskerforbundet foreslår at det etableres en opptrappingsplan for avsetninger til forskningsfondet slik at den årlige avkastningen dekker det anslåtte årlige utstyrsbehovet.

Forskning i instituttsektoren

Regjeringen behandler i liten grad instituttsektoren i meldingen. Dersom forskerkompetansen i instituttsektoren skal opprettholdes må instituttene gis en solid grunnfinansiering som sikrer faglig utvikling av den enkelte vitenskapelig ansatte og faglig kvalitet på arbeidet. En tilstrekkelig grunnfinansiering sikrer at den faglige kompetansen ikke svekkes over tid. Det vil også gjøre det mulig å konkurrere om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt.

Forskerforbundet støttet innføringen av et nytt basisbevilgningssystem for instituttsektoren. Det er imidlertid fortsatt uklart hvorfor noen institutter er omfattet av ordningen og andre ikke. Forbundet etterlyser derfor en prinsipiell gjennomgang av hvilke institutter som skal omfattes av finansieringsordningen. Videre foreslår Forskerforbundet at basisbevilgningen til forskningsinstituttene blir stor nok til at den sikrer de ansatte minimum 25 % av arbeidstiden til egeninitert forskning og kompetanseoppbygging.

Styrking av næringslivsfinansiert forskning

Hovedårsaken til at Norges forskningsinnsats er lavere enn gjennomsnittlig OECD- nivå er at næringslivet i Norge forsker mindre enn i mange andre land. Det er derfor særlig behov for å videreføre og styrke tiltakene som stimulerer næringslivets forskningsinnsats. Forskerforbundet foreslår at skatteFUNN-ordningen styrkes og videreutvikles. I tillegg foreslår Forskerforbundet at det reetableres en direkte tilskuddsordning for å stimulere til økt næringslivsforskning.