Bli medlem

Kommentar til St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja

Vi viser til St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja. Forskerforbundet deltar på høring om saken 4. februar 2010 og har følgende kommentarer til meldingen:

Forskerforbundet er glad for at det legges fram en stortingsmelding som tenker helhetlig om all utdanning og for at departementet med dette setter fokus på samfunnets behov for kunnskapsbasert arbeidskraft. Likevel mener vi at Utdanningslinja er preget av noe mangelfullt utredningsarbeid og dermed uklare ambisjoner og konklusjoner hva gjelder framtidens kompetansebehov.

Kompetansebehov ikke godt nok utredet og for få og for små tiltak

Kartleggingen av kompetansebehov for å løse globale utfordringer og for å stimulere et kunnskapsbasert næringsliv er mangelfullt utredet. Behovet er omtalt i kap. 6.2, men ikke skikkelig utredet og dermed heller ikke fulgt opp med konkrete tiltak og prioriteringer. Forskerforbundet etterlyser en grundigere analyse av behovene for fremtidig kompetanse for å sikre framtidig verdiskaping og møte globale utfordringer.

En studentboom må ikke gå på bekostning av arbeidsvilkår og kapasitet

Prognoser viser at vi kan vente oss en betydelig vekst i antall studenter fram mot 2020. Forskerforbundet frykter at arbeidsbelastningen for ansatte i sektoren vil bli uforsvarlig stor og at utdanningskvaliteten vil bli svekket om ikke grunnfinansieringen styrkes vesentlig. En oversikt fra KD over studiepoengsproduksjon viser at institusjonene produserer 21 676 studiepoengsenheter mer enn departementets måltall, som ligger til grunn for basisfinansieringen. Det vil si at 20–25 % av kandidatene de siste årene er produsert uten andre inntekter for institusjonene enn den resultatbaserte komponenten, som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. Dette har gått ut over de ansattes arbeidsvilkår og medført redusert tid til FoU og/eller lavere kvalitet på undervisningen. Uten tilførte basismidler bør man derfor redusere, og ikke øke, antall studieplasser i tiden framover.

Situasjonen forverres ved at institusjonene ikke har anledning til å framskrive midler og ved at regjeringen ikke har en plan for oppdimensjoneringen av studiene. En plan for oppdimensjoneringen ville gjort det mulig for institusjonene å starte det langsiktige arbeidet med å få på plass nødvendige menneskelige ressurser og infrastruktur for å kunne øke studiekapasiteten. Dersom det ikke etableres en plan for økningen i antall studieplasser frykter Forskerforbundet at resultatet blir dårligere studietilbud, mer arbeidspress og flere midlertidig tilsettinger. Forskerforbundet kan ikke tillate at de ansattes vilkår forringes ytterligere og er kritisk til forslaget om å øke antall studieplasser uten at disse er fullfinansierte fra dag én.

For liten vektlegging av forskningsbasert undervisning (kap. 5.2.4)

Utdanningslinja vier svært liten oppmerksomhet til forholdet mellom forskning og undervisning innen høyere utdanning. Meldingen omtaler at institusjonene kan ”ha behov for å bruke undervisere som ikke nødvendigvis har spisskompetanse, men som kjenner forskningsfeltet godt og som dermed er i stand til å gi forskningsbasert undervisning” (s 74).

Forskningsbasert undervisning er i dag lovfestet og har bred politisk tilslutning. Begrepet forskningsbasert undervisning kan imidlertid forstås på flere måter og gis i dag ulikt innhold for ulike grupper og i ulike sammenhenger. Forskerforbundet mener at best læringsutbytte, både på lavere og høyere grad, oppnås når undervisningen gis av ansatte i kombinerte stillinger, dvs. lærere som selv er aktive forskere. Bare slik utrustes kandidatene med solid akademisk, analytisk og kritisk kompetanse. Forskerforbundet mener at denne forståelsen av begrepet forskningsbasert undervisning bør legges til grunn når det gjelder all høyere utdanning.

Forskerforbundet mener at kombinerte stillinger er fundamentet for et godt læringsutbytte innen alle vitenskapelige disipliner. Vi er dermed skeptiske til Regjeringens allmenne oppfordring til sektoren om økt bruk av undervisningsstillinger framfor kombinerte stillinger. Dette kan gå på bekostning av både fagutviklingen og undervisningskvalitet. Behovet for et mer praksisnært undervisningstilbud i eksempelvis profesjonsstudiene har vi forståelse for, men dette må ikke forringe undervisningstilbudet innen andre fagområder. Det bør være et mål at studenter i større grad undervises av de beste forskerne.

Forskerforbundet vil oppfordre til at man benytter denne anledningen til igjen å avtalefeste retten og plikten til FoU for alle vitenskapelige stillinger ved statlige universiteter og høyskoler.

Billig høyt utdannet arbeidskraft – ikke bare et konkurransefortrinn (kap 5.1)

Forskerforbundet reagerer på at Regjeringen anser det som positivt at høyt utdannet arbeidskraft er billig i Norge (s 65). Skal vi rekruttere de fremste talentene til forskning og utvikling, må det svare seg økonomisk å ta en lang utdannelse. Om vi videre vil ha best mulig studier og kandidater, må vi også ha de beste lærerne. Skal universitetene og høyskolene kunne rekruttere og beholde de beste forskerne må lønnsvilkårene forbedres. Lønnsnivået til vitenskapelige ansatte har sunket i forhold til de fleste sammenlignbare grupper i samfunnet de siste 10 årene. Forskerforbundet vil oppfordre til at man stadfester behovet for høyere lønn for produktive forskere og dyktige lærere.

Bra med fokus på frafall – må ses i større sammenheng (5.2.3)

Forskerforbundet er glad for at man nå fokuserer på frafall. Problemene med frafall varierer over tid, og med studieprogram og lærested. Det er derfor viktig at det enkelte lærested selv blir satt i stand til å bygge kompetanse om frafall. Ingen er imidlertid tjent med at kvalitetskravene til kandidatene senkes for at flere skal fullføre. Forskerforbundet vil advare mot tiltak som legger ytterligere press på institusjonenes kvalitetskrav for å få studenter til å fullføre.

Så lenge vi har et samfunn og et arbeidsliv som ikke verdsetter utdanning og formalkompetanse høyere enn i dag, vil det nødvendigvis være slik at insitamentet til å fullføre en utdanning ikke alltid vil være stort nok. Mange unge arbeidssøkende opplever at det er arbeidserfaring som etterspørres, at realkompetanse ofte anses som vel så bra som grader fra universiteter og høyskoler, og at det er de kontaktene de knytter med arbeidslivet underveis i studiet som fører til inntektsgivende arbeid. Forskerforbundet vil bidra til og ønsker velkommen ytterligere tiltak for et bedre omdømme for høyere utdanning og ikke minst en bedre kontakt mellom arbeidsliv og studieinstitusjoner.

Yrkesbachelor og akademisk bachelor (kap. 5.2.7)

Behovet for faglig kompetanse varierer mye fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Faglige kombinasjoner en arbeidsgiver ønsker seg, trenger ikke være de samme hos en annen. Forskerforbundet er derfor skeptisk til å la enkelte arbeidsgivere ha avgjørende makt over hvordan utdanningsprogram faglig settes sammen. Arbeidsgivere bør rådføres, men ikke delta i beslutningsprosessen. Det må stilles krav til forskningsbasert undervisning og faglig dybde for alle bachelorgradsutdanninger.

Bedre informasjon om utdanningene til studenter og søkere (kap. 5.2.8)

Forskerforbundet støtter arbeidet i å bedre informasjonen om utdanningene og læringsutbytte. Dette er et viktig poeng både for å få ”de riktige studentene” med de riktige forutsetningene og den rette innstillingen inn på studiene, og for å holde på topp motiverte studenter. Men skal denne informasjonen bli bedre, fordrer det at de som arbeider på dette feltet får anledning til å bygge kompetanse over tid. Institusjonene må derfor rustes opp, både økonomisk og mentalt, for å gjøre studieadministrative stillinger attraktive karriere- og lønnsmessig.

Desentralisert og fleksibel utdanning må ikke føre til ytterligere medarbeid for de ansatte (kap. 5.2.9)

Forskerforbundet er positive til et godt og moderne utdanningstilbud, basert på IKT-løsninger for fjernundervisning i kurs som er lagt opp til det. Men vi vil advare mot en utvikling hvor de vitenskapelig ansatte forventes å skulle følge opp den enkelte students unike behov og ønsker for kontinuerlig oppfølging.  Oppfølging av enkeltstudenten har blitt langt bedre som følge av studiereformen, men kravet til tilgjengelighet og personlige tilbakemeldinger må ikke utfordres ytterligere. Forskerforbundet er også svært skeptisk til signaler som går i retning av at de ansattes undervisning i klasserom og auditorier skal filmes og legges ut på nett, uten at dette er en del av et avtalt fjernundervisningsopplegg. Undervisning er ferskvare, et åndsprodukt under utvikling og inngår i et relasjonsforhold med tilstedeværende studenter. Det må ikke være teknologien og enkeltstudenters ønsker som definerer undervisningssituasjonen, men den samlede kvaliteten på studiet og læringsutbyttet.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Bjarne Hodne
leder 

Sigrid Lem
generalsekretær