Kvalitet og mangfold i fellesskolen (Meld. St. 20, 2012-2013)
Forskerforbundets kommentarer til Meld. St. 20 (2012-2013) "På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen".
Forskerforbundets kommentarer til Meld. St. 20 (2012-2013) "På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen".
Forskerforbundet oversender med dette sine kommentarer til Meld. St. 20 (2012-2013) "På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen". Forskerforbundets kommentarer er i sin helhet viet kapittel seks i meldingen "Relevans og fleksibilitet i videregående opplæring".
Forskerforbundet støtter prinsippet som regjeringen legger til grunn i meldingen om at de studieforberedende tilbudene skal gi et godt grunnlag for videre studier i høyere utdanning, og at det skal være en god sammenheng mellom disse tilbudene.
Regjeringen peker i meldingen på at vi i dag har lite forskningsbasert kunnskap om kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det foreslås derfor å utlyse et forskningsprosjekt for å studere dette. Forskerforbundet støtter både dette forslaget og forslaget om et programråd for de studieforberedende utdanningsprogrammene.
Forskerforbundet er opptatt av at det skal være tilbud om mer utdanning for alle som ønsker det. Mange ønsker å ta flere fag- eller svennebrev, for noen er fagskole et ønsket tilbud, mens andre igjen ønsker å studere ved universitet– eller høyskoler. Norge må ha som målsetting å ha fremragende utdanninger innen alle disse feltene fordi landet trenger de ulike kompetansene. Det krever at de ulike utdanningene sine særtrekk styrkes og videreutvikles. Fleksible overganger mellom de ulike utdanningsretningene forutsetter derfor tilrettelagte tilbud om påbyggingskompetanse. Tilførsel av påbyggingskompetanse er nødvendig for å kunne lykkes med studiene etter skifte av utdanningsretning. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene settes i stand til å håndtere denne utfordringen som blant annet vil kreve tilrettelagte kurstilbud.
Forskerforbundet støtter derfor forslaget om å gi alle med fag- eller svennebrev rett til påbygningsår til generell studiekompetanse. På samme måte er det positivt at regjeringen vil samle erfaringer med overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og eventuelt legge denne muligheten inn i tilbudsstrukturen.
Meldingen understreker at man ønsker å opprettholde kravet til generell studiekompetanse, og samtidig forbedre karriere- og utdanningsmulighetene fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Forskerforbundet mener regjeringen har gjort en riktig beslutning når de valgte å lytte til berørte organisasjoner i sektoren om å opprettholde kravet til generell studiekompetanse på det samme nivået som ble introdusert med Kunnskapsløftet.
Meldingen understreker behovet for at elever med fag- eller svennebrev er studieforberedte før de kan søke opptak til høyere utdanning. Det heter i meldingen at «det er store forskjeller mellom et yrkesfaglig og et studieforberedende løp i videregående opplæring» (s118). Forskerforbundet kan på denne bakgrunn ikke forstå hvordan meldingen samtidig kan foreslå:
"Departementet foreslår at elever med relevante fag- og svennebrev gis mulighet til å søke opptak gjennom Samordna opptak til ingeniørutdanninger, yrkesfaglærerutdanninger og utdanninger innenfor naturbruk (for eksempel landbruk, havbruk og maritime fag) ved høyskoler og universiteter. Forslaget innebærer at opptak ikke lenger vil skje på lokal basis ved det enkelte universitet eller den enkelte høyskole, og at studenter kan tas inn uten spesiell tilrettelegging. Søkerne vil dermed konkurrere om opptak med elever med generell studiekompetanse med utgangspunkt i oppnådde karakterpoeng. Karakterpoengene for elever med fag- eller svennebrev er gjennomsnittet av samtlige tallkarakterer oppnådd på Vg1 og Vg2. I tillegg vil departementet vurdere å gi tilleggspoeng avhengig av oppnådd karakter på fag- eller svenneprøven."
Forskerforbundet er uenig i forslaget og mener det svekker kravet til generell studiekompetanse og opptakskravene til de enkelte utdanningene. For eksempel settes med dette de spesielle opptakskravene i Matematikk (R1+R2) og Fysikk I (jf. Forskrift om opptak til høyere utdanning) til side for søkere til ingeniørutdanning med fag- og svennebrev.
Redusert inntakskvalitet vil gi lavere gjennomstrømning og færre fullførte kandidater. Her vil vi peke på at strykprosenten i matematikkemnene i ingeniørutdanningen allerede i dag er en utfordring for flere utdanningsinstitusjoner.
Vi tillater oss å minne om at NOKUT i sin evaluering av ingeniørutdanningen anbefaler at det gjennomføres et forsøk med karakterkrav i matematikk for opptak til ingeniørutdanning som et tiltak for å øke gjennomstrømningen.
Forskerforbundet støtter at det videreutvikles utdanningsløp som sikrer dyktige håndverkere muligheter til å bli dyktige ingeniører, men mener at dette gjøres bedre gjennom dagens virkemidler med forkurs og spesialtilpassede løp (Y-vei).
Y-veien ble opprettet blant annet for å øke rekrutteringen til enkelte ingeniørutdanninger. Skal y-veien ha den merverdien som den har vist seg å ha, er det nødvendig at det legges til rette for at studenter med fagbrev får et tilpasset studieløp. Studentene må få mulighet til å kvalifisere seg på de områdene de ikke har hatt som en del av fagutdanningen.
Opptak via y-vei handler om to forhold; grunnlaget man søker på og den tilretteleggingen som skal skje i høyere utdanning. Hovedprinsippet i det norske utdanningssystemet er at videregående opplæring kvalifiserer for høyere utdanning. Y-veien er et unntak fra hovedprinsippet ved at universitetene og høyskolene tar en del av kvalifiseringen gjennom spesiell tilrettelegging. Det krever at universitetene og høyskolene avsetter ressurser til slik tilrettelegging. Dersom y-veien skal kunne utvides må det følgelig bevilges nødvendige ressurser slik at institusjonene kan foreta den nødvendige tilretteleggingen for studentene.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Petter Aaslestad
Leder
Sigrid Lem
Generalsekretær