Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling

Høring – forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling

Det vises til epost fra Unio den 21. juni 2016 vedrørende høring av forslag til endringer i arbeidsmiljølovens regler om varsling.

Forskerforbundet har følgende kommentarer til forslagene:

Samling av varslingsreglene i et eget kapittel i arbeidsmiljøloven:

Forskerforbundet er enig i at det vil være hensiktsmessig å samle reglene i et eget, nytt, kapittel i arbeidsmiljøloven, både av brukerhensyn og for å synliggjøre viktigheten av temaet.

Utvidelse av virkeområdet for varslingsreglene:

Forskerforbundet er også enig i at arbeidsmiljølovens regler om varsling bør gjelde for innleide arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold i innleierens virksomhet, ikke bare for virksomhetens egne arbeidstakere. Innleide arbeidstakere vil kunne oppdage uregelmessigheter på samme måte som virksomhetens egne ansatte. Allmennhetens interesse i at det blir varslet om kritikkverdige forhold er dessuten den samme, uavhengig av om varslingen kommer fra innleide eller egne arbeidstakere. Forbudet mot gjengjeldelse bør gjelde både for innleier og utleier.

Varslingsrutiner:

Klargjøring av plikten til å ha varslingsrutiner:
Departementet foreslår at plikten til å ha varslingsrutiner settes ved minst 10 arbeidstakere, men slik at Arbeidstilsynet etter en konkret vurdering kan fastsette at virksomheter med færre enn 10 ansatte skal utarbeide varslingsrutiner. Forskerforbundet mener det er hensiktsmessig å sette grensen ved 10 arbeidstakere, men med mulighet for Arbeidstilsynet til å pålegge varslingsrutiner også i mindre virksomheter.

Krav til varslingsrutinenes innhold:
Det er behov for å presisere minimumskravene til hva varslingsrutinene skal inneholde. Varslingsrutinene bør inneholde en aktiv oppfordring om å varsle om kritikkverdige forhold. I og med at det er uklart hva som menes med «kritikkverdige forhold» vil det være hensiktsmessig med en eksemplifisering både av generelle risikoforhold og risikoforhold i den enkelte virksomhet som det er ønskelig at det varsles om.

Forskerforbundet er enig i at rutinene bør beskrive selve fremgangsmåten ved varsling. Dette gir større trygghet for arbeidstaker i en varslingssituasjon.

Rutinene bør beskrive fremgangsmåten for mottak, behandling og oppfølging av varsling. Dette gir både varsleren og den det varsles om større forutsigbarhet og det bidrar til en forsvarlig håndtering av varselet.

Det bør presiseres i loven at varslingsrutinene skal være skriftlige, tilgjengelige og gjort kjent for alle ansatte.

Forskerforbundet mener det er viktig at det lovfestes et krav om at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal medvirke ved utarbeidelse av varslingsrutiner. Dette vil bidra til å sette fokus på ytringsklimaet i den enkelte virksomhet, og et godt ytringsklima er av avgjørende betydning for at arbeidstakere tørr å varsle om kritikkverdige forhold.

Beskyttelse av identiteten til den som varsler:

Forskerforbundet er enig i at det innføres en generell regel i arbeidsmiljøloven som regulerer taushetsplikten ved varsling til offentlige myndigheter, og at denne taushetsplikten omfatter varslerens navn og andre identifiserende opplysninger som kan avdekke varslerens identitet. Innholdet i varselet bør den det varsles om få innsyn i, slik at vedkommende får mulighet til å gi sin versjon av saken og eventuelt korrigere fremstillingen.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær