Delingsøkonomiutvalget (NOU 2017:4)

Høringsuttalelse til NOU 2017:4 Delingsøkonomien

Vi viser til Unios e-post av 9.02.2017, og oversender her våre synspunkter på NOU: 2017:4

Forskerforbundet ser mange fordeler med denne økonomien, fra det å kunne dele på ellers ubrukte kapitalverdier til det å gi folk mulighet til å komme inn i arbeidslivet eller skaffe seg ekstra inntekter. Vi finner imidlertid også store utfordringer med delingsøkonomien, og selv om vi ennå ikke har registrert noen delingsøkonomiaktører innenfor Forskerforbundets kjerneområder, er det naturlig for oss å ha fokus på de plattformene som formidler arbeidskraft, dvs. de såkalte arbeidsplattformene. Som fagforening ligger det innenfor vårt samfunnsansvar å arbeide for trygge og gode verdier i hele arbeidslivet.

Forskerforbundet mener at NOU 2017:4 bygger på et godt og grundig arbeid, men synes generelt at utvalgets konklusjoner er for mye preget av avventende holdninger, og at det kun er på enkelte punkter som innenfor drosjenæring, romutleie og forhandlingsrett for oppdragstakerne at utvalget kommer med konkrete anbefalinger til nye tiltak.  Vi finner imidlertid flere av de mindretallsmerknadene som LO-sekretær Trude Tinnlund har kommet med, som interessante, og imøteser spesielt en debatt omkring arbeidsmiljølovens arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepet i lys av den nye økonomien.

For øvrig mener Forskerforbundet at begrepet «delingsøkonomi» er akseptabelt i de relasjonene hvor styrkeforholdet mellom tilbyder, plattformen og kunde er preget av likeverdighet, men når det spesielt gjelder formidling av arbeidskraft, tilsier det ofte ujevne styrkeforholdet mellom aktørene at begreper som «formidlingsøkonomi» eller «plattformøkonomi», er mer dekkende. Vi viser i denne forbindelse til de betraktningene om dette som Unios arbeidsgruppe om delingsøkonomi formulerte i sitt notat til Unios styre av januar 2017.

Om sosiale rettigheter, HMS og arbeidstid

Et dominerende trekk ved arbeidsplattformene er at plattformene som formidler arbeidet ikke ønsker å påta seg et arbeidsgiveransvar, og heller definerer seg som oppdragsgivere. Slik arbeidsmiljøloven kan forstås, medfører dette at mange av de som leverer tjenestene ikke får status og rettigheter som arbeidstakere, men blir oppdragstakere og må opererer som frilansere eller enmannsforetak. Begge disse gruppene har svakere og mer usikre rettigheter enn arbeidstakere, bla. når det gjelder rett til sykepenger, dagpenger og tjenestepensjon. I enkelte bransjer hvor det er behov for oppdragstakere med høy kompetanse, og hvor tilbyderne av arbeidskraft er etterspurte og kan kalkulere inn sine sosiale utgifter i prisene, er dette ukomplisert. Når det derimot gjelder bransjer med mindre krav til kompetanse og rik tilgang på arbeidskraft, er ofte den betalingen tilbyderne må godta, så lav at det er åpenbare farer for sosial dumping. I tillegg mangler oppdragstakerne det vernet som arbeidsmiljøloven gir arbeidstakerne med hensyn til HMS og arbeidstidsregulering. Alt dette rammer spesielt de som ikke har god nok inntjening til å forsikre seg eller sette av ekstra midler i forhold til manglende sykepenger, tjenestepensjon, dagpenger og forsvarlig arbeidstid.

Utvalgets flertall ser ikke behov for å nedsette et lovutvalg for å vurdere arbeidsmiljølovens begrepsapparat, i lys av denne nye økonomien, men anbefaler at utviklingen følges nøye. Flertallet finner det heller ikke nødvendig å foreta ny regulering av HMS-forholdene eller arbeidstiden til oppdragstakerne i delingsøkonomien.

Mindretallet (Tinnlund) mener derimot at delingsøkonomien har potensial til å vokse raskt, og at det derfor er viktig å være i forkant med å avklare rammebetingelsene for aktørene. Arbeidsrettslige verneregler må gjelde hvis avtalen forventer eller stiller krav om arbeidsplikt. Hun foreslår derfor at det nedsettes et lovutvalg som vurderer arbeidsmiljølovens begrepsapparat. Mindretallet mener også at det er lite faktisk kunnskap om HMS utfordringene i delingsøkonomien, og at det er spesielt viktig å følge utviklingen. Hun foreslår derfor å utrede HMS-konsekvenser i delingsøkonomien for å vurdere om det er behov for endringer eller presiseringer i regelverket.

Forskerforbundet støtter mindretallet på begge disse punktene. Vi viser i denne sammenheng også til brev av 6.02.2017 fra de fire hovedorganisasjonene til statsministeren med oppfordring til å nedsette et lovutvalg for vurdere arbeidsmiljølovens begrepsapparat, samt utrede HMS-konsekvenser i delingsøkonomien.

Om kollektiv forhandlingsrett

Muligheten for tilbyderne/oppdragstakerne til å kunne forhandle kollektivt om minimumsvilkår overfor sterke plattformeiere anses som ulovlig prissamarbeid etter konkurranseloven. Per i dag er det normalt plattformeierne som ensidig fastsetter prisen som tilbyderne må forholde seg til.

Her går utvalgets flertall (også Tinnlund) inn for at tilbyderne får anledning til å forhandle kollektive avtaler med plattformdrivere, selv om tilbyderne ikke kan anses som arbeidstakere.

Forskerforbundet støtter denne anbefalingen, og mener at dette kan åpne for at tilbyderne i større grad enn i dag velger å organisere seg i en fagforening, noe vi absolutt ser behovet for.

Etter vårt syn vil et slikt tiltak inkludere flere aktører i den norske modellen, noe som må være i alle parters interesse.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad     
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær