Humaniorameldingen (Meld. St. 25, 2016–2017)

Bakgrunnsnotat til åpen høring om Meld. St. 25 (2016–2017) Humaniora i Norge

Regjeringen har levert en stortingsmelding som viser innsikt i, og forståelse for humanioras særpreg og for bredden i norsk humaniora. Forskerforbundet håper stortingsbehandlingen fører til reelle satsinger fra Forskningsrådet og forskningsfinansierende departementer.

Humaniora i de store forskingsprogrammene

Forskerforbundet mener meldingens hovedgrep, å gi humaniora større plass i de store forskningsprogrammene, er helt rett. Det er samtidig viktig å minne om at det har vært forsøkt på dette i mange år. Derfor håper vi stortingsbehandlingen kan få på plass forpliktende føringer som gjør at vi lykkes denne gangen. Regjeringen vil be Forskningsrådet om å samarbeide tettere med humanistiske fagorganer med tanke på å utvikle humanist-relevante programmer. Vi ønsker også flere humanister involvert i programarbeid og som søkere til midler gjennom de store forskningsprogrammene, men savner et initiativ til egne tematiske programmer der humaniora står sentralt og ikke fungerer som et støttefag. Kunnskapsdepartementets sektorovergripende ansvar for forskning og kunnskapsproduksjon må styrkes. I tillegg må humaniora løftes inn i Langtidsplanen for forskning på en helt annen måte enn hva som ligger der nå.

ABM i norsk humaniora

Det er utmerket at forskning på humaniora i arkiver, biblioteker, museer, kulturminneforvaltning og kunstinstitusjoner er med i meldingen. ABM-sektoren kunne fort blitt utelatt da de ikke var nevnt i invitasjonen til innspill fra KD. Det er avsatt fem sider til kap. 4: Humaniora i arkiver, biblioteker, museer, kulturminneforvaltning og kunstinstitusjoner i meldingen (på 118 sider). Denne delen er imidlertid lite integrert i resten av dokumentet. Sektoren er for eksempel helt utelatt i kap. 5 om publiseringsmønstre, der særtrekk ved publisering i humaniora er problematisert. Det er merkelig med tanke på at det helt konkrete forslaget om å innlemme ABM-virksomheter i CRIStin er gjentatt flere ganger i kap. 4. En fordeling av hvem som bidrar til humanioraforskningen (målt i publiserte artikler, s. 55) utelater også å problematisere at humanistisk forskning gjennomføres i virksomhetene nevnt i kap. 4 uten mulighet til å registrere forskningen som dokumenterbare resultater. De blir dermed heller ikke med i forskerprofiler, prosjekter eller i forskningsenhetsmodulen som gir oversikt over forskergrupper, organisasjonsenheter og forskningssentre nasjonalt. Forskningsenhetsmodulen er beregnet på intern og ekstern synliggjøring av enheter og vise hvilke temaer enhetene konsentrerer seg om, samarbeidspartnere og tilhørighet. Synlighet i CRIStin (nå CERES) er viktig for anerkjennelsen av ABM-sektorens forskningsbidrag. I dag er det bare en håndfull museer i KUD-porteføljen som rapporterer til CRIStin. Det gir et skjevt bilde av hva som publiseres innen humaniora sett under ett. Forskerforbundet mener all forskningsaktivitet i ABM-sektoren må registreres i CERES på lik linje med humaniora-forskning i UH-sektoren. 

ABM-sektoren berøres også av endringene i publiseringssystemet med overgang til åpen tilgang. Forskerforbundet støtter arbeidet med en nasjonal konsortiemodell for innkjøp av åpne, norske humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter. ABM-sektorens biblioteker bør innlemmes i en slik konsortieavtale, slik at tidsskriftene også blir tilgjengelige for denne sektoren.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær