Bli medlem

1. Forskerutredning

Regjeringen mener at det aller viktigste for å bygge verdensledende fagmiljøer fremover er å satse på de unge talentene.

Det står å lese i den nye Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Samtidig vet vi at færre doktorgradskandidater og masterstudenter enn tidligere, ser forskning som en attraktiv karrierevei. En undersøkelse gjort for Akademiet for yngre forskere viste at bare halvparten av dagens unge forskere vil anbefale andre unge en forskerkarriere.

Høy jobbusikkerhet er en viktig grunn til dette. Midlertidigheten innenfor akademia er dobbelt så høy som i arbeidslivet for øvrig. Men det er nok også andre grunner til at mange forskertalenter – ikke minst kvinner – kvier seg for å forfølge en forskerkarriere. Og vi vet en del om dette, men likevel ikke nok.

Hvis det aller viktigste er å satse på de unge forskertalentene, burde vi sørge for å vite mer om hva som skal til for at de beste hodene søker seg til forskning. Og blir. For vi vet at en god del forlater akademia. Vi vet at forventet aldersavgang i professorsjiktet er høy og vi vet at kampen om talentene og kompetansen er der allerede.

Vi anbefaler derfor å gjennomføre en undersøkelse av arbeidsvilkår og karrieremuligheter for unge forskere, som kan gi oss et enda bedre grunnlag for å gjøre forskerkarrieren mer attraktiv og bedre rekrutteringen.

Vi foreslår at det settes av 10 millioner til en slik utredning i neste statsbudsjett.

En slik utredning ville blitt tatt svært godt imot både i akademia og i instituttsektoren, ikke minst blant unge forskere.

2. Økt basisbevilgning til instituttsektoren

Det er bred enighet om instituttsektorens betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Og det er bred enighet om at instituttenes basisbevilgning må økes

  1. dersom vi skal utnytte sektorens potensiale til fulle,
  2. for at sektoren skal ha nasjonal og internasjonal konkurransekraft og
  3. dersom de skal kunne stå i bresjen for en kunnskapsutvikling på områder hvor det fortsatt ikke finnes et marked.

Dette sier OECD. Og dette viser Forskningsrådets synteserapport fra 2018. I forbindelse med revisjon av langtidsplanen, signaliserte daværende kunnskapsminister Isaksen tydelig at budskapet var mottatt og forstått. Derfor var vi overrasket og skuffet over at LTP ikke inneholdt en forpliktende opptrapping av basisbevilgningen. Ja, det kom noe – til teknisk industrielle institutt, men dette er ikke tilstrekkelig.

I dag har norske institutter en basisbevilgning på gjennomsnittlig 10 prosent. Mens institutter de konkurrerer med i Europa har om lag 20–50 % i statlig støtte. Det forventes at også forskningsinstituttene skal konkurrere om forskningsmidler fra Horisont 2020, snart Horizon Europe. Men vi skal være klar over at for mange institutt er det å få EU-midler et tapsprosjekt. Dette til tross for STIM-EU ordningen. Og for mange institutt innebærer det å skrive fram gode søknader et vesentlig løft ressursmessig. Derfor var PES-ordningen viktig – som gir støtte til selve søknadsprosessen. Vi har spilt inn til Forskningsrådet at den må videreføres.

Dette illustrerer hvor viktig basisbevilgningen er for langsiktig og strategisk fagutvikling og kompetansebygging – ikke minst for unge forskere.

(PES er støtte til søknadsprosessen, STIM-EU er midler som gis til EU-prosjekter.)

Vi vet det arbeides med en helhetlig politikk for instituttsektoren og det er avgjørende at økt basis blir en del av denne politikken.  Vi viser her til kostnadsberegninger for en gradvis opptrapping som FFA har foretatt.

Forskerforbundet foreslår at det avsettes 100 millioner til økt basis i 2020.

3. Målrett ABE-reformen

Med det forrige statsbudsjettet passerte regjeringen Solberg én milliard i såkalte effektiviseringskutt i UH-sektoren. Vi skal huske at den også treffer statlig instituttsektor – som i utgangspunktet har en svært liten administrasjon.

Som flere rektorer påpekte høsten 2018, går kuttene nå ut over kjerneoppgaver som forskning og undervisning. Slike flate ostehøvelkutt i basisbevilgningene rimer dårlig med regjeringens forskningsambisjoner.

Det er derfor positivt at det i Granavolden-plattformen slås fast at regjeringen skal vurdere hvordan ABE-reformen kan målrettes bedre.

Vi håper det betyr et hvileskjær i 2020 og ny dialog mellom institusjonene og staten om hvordan man kan sørge for effektiv ressursbruk uten årlige bevilgningskutt på 0,5 prosent.

Vi viser til ordlyden i vårt opprinnelige budsjettinnspill, hvor vi foreslår som følger:

ABE-reformen avsluttes og det initieres en forskningsbasert evaluering av reformens konsekvenser for kvalitet og effektivitet i offentlig sektor. Dette som grunnlag for en mer målrettet prioritering av offentlig midler som tar hensyn til den faktiske budsjettsituasjonen i den enkelte virksomhetene.