Ny regjeringsplattform: Offensiv arbeidslivspolitikk, for lite ambisiøs på forskning

Arbeiderpartiet og Senterpartiet la 13. oktober fram sin regjeringserklæring – Hurdalsplattformen.

Forskerforbundet har gått gjennom plattformen. I forkant av regjeringsforhandlingene var leder Guro Lind ute med sine forventninger til regjeringens nye politikk. Hun håpet å se en ny retning i kunnskapspolitikken, og trakk fram en tillitsreform, mer langsiktig finansiering, bedre arbeidsvilkår for forskerne og en styrking av den norske modellen som viktige saker. Flere av disse sakene er med i den nye plattformen.

Tillitsreform
Forskerforbundet var raskt ute og ønsket den varslede tillitsreformen i offentlig sektor velkommen. Dette er en reform Forskerforbundet lenge har arbeidet for, og var blant annet tema i Guro Linds tale på Forskningspolitisk seminar i 2020. 

Dette står i plattformen:

En av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter. Målene i offentlig sektor skal være få, tydelige og relevante.

Tillitsreformen nevnes også eksplisitt i kapitlet om høyere utdanning:

Regjeringa vil betre arbeidsvilkåra, redusere midlertidigheita og styrkje rekrutteringa, likestillinga og mangfaldet i høgare utdanning og forsking, og gjennomføre ei tillitsreform for universitets- og høgskulesektoren.

Regjeringen vil «setje i gang ei reell avbyråkratisering i høgare utdanning ved å gjennomgå oppgåvene til direktorata, overføre myndigheit til institusjonane og tilbakeføre oppgåver til departementet». Et viktig mål med dette må være å sikre institusjonene økt autonomi, og mindre målstyring og rapportering for de ansatte.

Arbeidsvilkår for forskerne
Regjeringen vil «bedre arbeidsvilkårene» for forskere og «styrke rekrutteringen» til forskeryrket. Det siste er en viktig formulering, som viser at regjeringspartiene anerkjenner rekrutteringsutfordringene innen forskning og høyere utdanning. Det handler om arbeidsvilkår og faste stillinger, men også om lønn. Dette målet forplikter.

Regjeringen varsler at de vil «stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillingar». Dette er svært gledelig. Målet må være å få bruken av midlertidige stillinger i universitets- og høyskolesektoren ned på nivå med arbeidslivet for øvrig.

Formuleringen om bedre arbeidsvilkår er relativt lite forpliktende og må fylles med innhold. Forskerforbundet er ikke minst opptatt av å bedre arbeidsvilkårene for stipendiater, postdoktorer og andre unge forskere, som ikke er eksplisitt nevnt i plattformen.

Den norske arbeidslivsmodellen
Regjeringens arbeidslivspolitikk varsler et retningsskifte. Den norske modellen skal utvikles, og i tillegg til en tillitsreform skal medbestemmelsen i arbeidslivet styrkes. Dette er svært positivt, og helt i tråd med ønskene til våre tillitsvalgte som har opplevd en utvikling mot mindre medbestemmelse og mer autoritær ledelse. 

Tiltak fra regjeringsplattformen:

• Begrense midlertidighet i offentlig sektor
• Doble fagforeningsfradraget
• Fornye og forsterke trepartssamarbeidet
• Øke organisasjonsgraden i arbeidslivet
• Bidra til mer informasjon om fagforeningenes rolle og trepartssamarbeide
• Gjeninnføre kollektiv søksmålsrett
• Fjerne den generelle adgangen til midlertidig ansettelse etter Arbeidsmiljølovens §14-9 F
• Sørge for at partene i arbeidslivet er representert i alle relevante regjeringsutvalg

Forskning og finansiering
Regjeringen varsler en gjennomgang av finansieringssystemet. I tillegg vil den «øke basisfinansieringen og kompensere fler-campusinstitusjoner for merkostnader». Økt grunnfinansiering generelt er meget positivt, men det er usikkert om denne økningen i basis bare er knyttet til institusjoner med mange campus.

Det mest gledelige i plattformen når det gjelder finansiering, er at regjeringen vil «fjerne ordningen med ABE-kutt og erstatte den med målrettede prosesser og effektivitetsmål». Den såkalte «effektiviseringsreformen» er nå oppe i 1,7 milliarder kroner, og har rammet kjerneoppgavene ved universiteter og høyskoler siden 2015. Forskerforbundet vil arbeide for at så mye som mulig av disse midlene føres tilbake til institusjonene.

Regjeringen vil også «legge frem en prioriteringsliste for nybygg og investeringer» i forbindelse med Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette er noe Forskerforbundet har arbeidet for lenge.

Regjeringsplattformens største svakhet er at den er for lite ambisiøs i forskningspolitikken. Forskning og kunnskap kobles i for liten grad på arbeidet med å løse de store samfunnsutfordringene, og det varsler ikke noe taktskifte i forskningsbevilgningene. Regjeringen opprettholder treprosentsmålet (tre prosent av BNP til forskning og utvikling), men ønsker å nå målet ved å legge fram strategi for å få FoU i næringslivet opp på 2 prosent. Dette er en lite realistisk strategi hvis man vil få til det forskningsløftet Norge nå trenger for å få til kraftfull omstilling, nå klimamålene og utvikle nye arbeidsplasser. Da må det offentlige ta et større ansvar for treprosentsmålet.

Ikke minst sier plattformen lite om verdien av grunnforskning, og det er ingen tiltak eller formuleringer knyttet til hvordan grunnforskningen skal styrkes. Plattformen sier også lite om bredden av forskningssektoren. Instituttsektoren omtales som «sentral», men det presenteres ingen politikk for å styrke forskningsinstituttene. Det sies heller ingenting om forskning i museene, selv om museumsreformen skal evalueres. Forskning er heller ikke nevnt i kapitlet om beredskap.

Et positivt tiltak er derimot målet om å «auke forskingsandelen i departementa og sikre betre samordning av forskingspolitikken». Dette er noe Forskerforbundet har satt på dagsorden tidligere. 

Når det gjelder studiefinansering, er Forskerforbundet enig med Norsk studentorganisasjon i at plattformen burde forpliktet seg til en økning av studiestøtten som sikrer alle studenter økt kjøpekraft. Dette var en hovedprioritering også for Forskerforbundets studentutvalg.

Distriktsprofil innen høyere utdanning
«Forsking og utdanning for heile landet» er en sentral prioritering for regjeringen. Sterke desentraliserte studietilbud har også vært et tydelig valgløfte fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Regjeringen vil iverksette en rekke tiltak for å sikre dette:

• Stille tydelegare nasjonale krav til universitet og høgskular om regionalt nærvær for å styrkje det desentraliserte tilbodet og møte regionale kompetansebehov, gjennom oppdragsbrev og utviklingsavtaler.
• Gjennomgå finansieringssystemet slik at det fremmer det breie samfunnsoppdraget til lærestadene, varetar ein desentralisert struktur og bidrar til betre studiekvalitet og livslang læring.
• Auke basisfinansieringa for universitet og høgskular og bidra til å kompensere meirkostnader for fleircampus-institusjonar.
• Gjennomgå sentraliserande kvalitets- og akkrediteringskrav i høgare utdanning.
• Greie ut lovfesting av om nedlegging av studiestader og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional tyding ikkje kan avgjerast av styret ved institusjonen aleine, men må behandlast politisk av Stortinget.
• Leggje fram ei stortingsmelding om profesjonsutdanningane.
• Lansere ei reform for desentralisert utdanning over heile landet, blant anna gjennom lokale utdanningssenter som i hovudsak er eigde av fylka eller har samarbeidsavtaler med eksisterande institusjonar. Utdanningssentera skal få eit særleg ansvar for utdanning der folk bur, basert på lokale kompetansebehov.
• Reetablere ein fullverdig høgare utdanningsinstitusjon på Nesna ved å gjenopprette grunnskule- og barnehagelærarutdanning og greie ut kva for andre studie- og utdanningstilbod som kan lokaliserast til Campus Nesna.
   

Målet om gode utdanningstilbud i distriktene er viktig, og utdanningsinstitusjonene skal ha et bredt samfunnsoppdrag. Forskerforbundet er imidlertid opptatt av at institusjonene skal ha reell autonomi, og at styringen må være tillitsbasert. Det betyr at målene om regionale studietilbud må løses gjennom overordnet styring. I tillegg er det avgjørende at alle utdanningsinstitusjoner har samme krav til kvalitet. Det vil være ødeleggende for norsk høyere utdanning hvis det utvikler seg et A-lag og et B-lag blant institusjonene. Utdanningsinstitusjoner utenfor de store byene kan levere utdanning av like høy kvalitet, men kvalitetskravene må være de samme og undervisningen må være forskningsbasert.

Forskerforbundet er derfor skeptisk til formuleringen om å «gjennomgå sentraliserende kvalitets- og akkrediteringskrav i høyere utdanning», hvis det innebærer lavere krav til kvalitet.

En vesentlig svakhet i plattformen er at fokuset på desentraliserte utdanningstilbud tar omtrent all plass, mens den generelle politikken for høyere utdanning mangler. Fokuset er i hovedsak på kortere etter- og videreutdanning tilpasset arbeidslivets behov, ikke minst i distriktene. Dette er et viktig mål, men hoveddelen av norsk høyere utdanning er ordinær gradsutdanning.