Forskerforbundets gjennomgang av systemmeldingen

Fredag 21. mars la regjeringen fram stortingsmeldingen om forskningssystemet – «Sikker kunnskap i en usikker verden». I en første kommentar la Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther vekt på at meldingen manglet forskerperspektivet.

Nå har fagavdelingen i Forskerforbundet finlest stortingsmeldingen, og fagsjef Jorunn Dahl Norgård deler sine betraktninger.

– Selv om det finnes flere gode tiltak i systemmeldingen, er den overraskende vag og lite forpliktende på en rekke viktige områder. Regjeringen har jobbet med denne meldingen lenge, og det er utviklet strategier og gjennomført en rekke utredninger og analyser som har sikret et godt kunnskapsgrunnlag. På en del områder hadde vi derfor forventet at de var kommet lenger, sier Norgård.

Hun er imidlertid rask med å rose regjeringen for positive enkelttiltak og formuleringer.

– At språkkravet for stipendiater fjernes, er svært positivt. Jeg vil også trekke fram et sterkt forsvar for åpenhet og akademisk frihet, og at regjeringen understreker at Forskningsrådet skal være et sterkt og faglig uavhengig organ. Selv om vi gjerne skulle sett at meldingen fulgte opp forskningsbehov og utfordringer ved både museer og arkiv, er det bra at ABM-sektorens forskningsoppdrag omtales spesifikt, sier hun.

Meldingen har et klart søkelys på sikkerhet og digitalisering. Det mener Norgård er forståelig.

– Den sterke vektleggingen av sikkerhet og digitalisering følger av en samtid med økende geopolitisk spenning og en rivende teknologisk utvikling. Det preger debatten, samfunnsutviklingen og forskningen her og nå. Samtidig stiller vi spørsmål ved om meldingen har et tilstrekkelig langsiktig perspektiv. Meldingen må legge grunnlag for en framtidsrettet forskningspolitikk. Det er vi usikre på om den gjør.

– Hvis målet er at forskningssystemet skal bidra enda mer til innovasjon, verdiskaping, nasjonal sikkerhet og de andre målene i meldingen, må forskningsinvesteringene opp

Savner forskerperspektivet

Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther mente det var «påfallende at en stortingsmelding om forskningssystemet i så liten grad har blikk for forskernes utfordringer». Norgård utdyper denne kritikken.

– Forskerne og kunnskapsarbeiderne er den viktigste ressursen i forskningssystemet. Vi mener systemmeldingen burde hatt tiltak som styrker forskeryrkets attraktivitet og sikrer forskerne bedre arbeidsbetingelser. Tid er den viktigste ressursen forskerne har. Men FoU-aktivitetene er i liten grad skjermet og forskning skyves til fritiden, forteller hun.

En mye diskutert tidstyv er et system hvor «alle» må søke om eksterne forskningsmidler, men få får gjennomslag.

– Det brukes unødig mye tid til søknadsarbeid og den usikre forskningen med stort potensial når sjelden fram. Dette fører til uforutsigbarhet for forskere i den tidlige karrierefasen og til at det er vanskeligere å satse på risikofylte prosjekter. I tillegg har vi et publiseringssystem som er i ferd med å knekke sammen under sin egen vekt. Her er det mye å ta tak i, sier Norgård.

Som eksempel nevner hun to konkrete tiltak Forskerforbundet har spilt inn.

– En nasjonal ordning for småforskmidler ville bidratt til å dempe søknadspresset, og sikret at institusjonene har strategiske midler til å understøtte forskning også av mindre format. Et annet tiltak er ordninger for mellom- eller brofinansering, blant annet ved at reglementet for statlige universiteter og høyskoler endres slik at avsetninger utover 5 prosent kan benyttes til å investere i de ansatte. Det vil bidra til større trygghet for ansatte i såkalt "faste midlertidige stillinger", forteller hun.

Hva med den vitenskapelige kvaliteten? 

Systemmeldingen er «uklar på kvalitet», skrev rektoratet ved UiO i et debattinnlegg i avisen Khrono. Fagsjefen deler denne analysen.

– Vitenskapelig kvalitet er grunnlaget for kunnskapsutvikling og tillitt til kunnskap, men vies overraskende liten plass i meldingen. Regjeringen vektlegger doktorgradsutdanningen og skal sette ned en ekspertgruppe for å vurdere dimensjoneringen av denne. Den vil også styrke rekrutteringen av internasjonale studenter og forskere, og vurdere å opprette en egen rekrutteringsenhet. Det som i liten grad omtales er betydningen av og virkemidler for å bygge fremragende forskningsmiljøer med sikte på å styrke grunnforskningen framover. Det er en svakhet, mener Norgård.

Hun skulle gjerne sett ambisjoner om bedre rammebetingelser for institusjonene, en styrking av Forskningsrådets utlysninger til fri forskning, og en videreutvikling av Sentre for fremragende forskning.

– Med de kraftige kuttene i kunnskapssektoren de siste årene har vi dessuten opplevd at man fjerner teknisk-administrative stillinger som er helt sentrale i den fagstøtten vitenskapen trenger. Den nøkkelkompetansen som de teknisk-administrative har, blir enda viktigere når forskningsystemet kompliseres av både teknologiutvikling og sikkerhetshensyn.

Systemet i systemmeldingen

Et viktig poeng med systemmeldingen, var å se på samarbeid og arbeidsdeling i forskningssystemet. Her skulle Norgård ønske at meldingen var kommet lenger.

– Vi hadde ventet at en melding om forskningssystemet hadde et tydeligere systemperspektiv. Det er viktig at regjeringen anerkjenner at det er en stadig økende konkurranse om forskningsmidler, og at man vil se nærmere på instituttsektorens rolle i forskningssystemet. Økt konkurranse og fallende oppdragsmarked er særlig utfordrende for instituttene og svekker den rollen de spiller i kunnskapsutviklingen. Den varslede gjennomgangen av konsulentbransjen blir viktig, mener hun.

Fagsjefen etterlyser særlig tiltak som kan bidra til sterkere koordinering av forskningspolitikken, og en tydeliggjøring av det såkalte «sektorprinsippet», som innebærer at hvert departement har ansvar for forskning innenfor sine ansvarsområder.

– Regjeringen varsler at den vil arbeide for sterkere koordinering av departementenes samlede forskningsansvar. Det foreslås at departementenes kriseplanverk omfatter kunnskapsberedskap. Det er bra, men det bør også stilles eksplisitte krav til departementenes FoU-andel. Det er nødvendig for å føre en kunnskapsbasert politikk på alle samfunnsområder, mener hun.

Tidligere forskningsminister Oddmund Løkensgard Hoel var blant dem som tok til orde for at alle fagdepartementer måtte ta et større ansvar for forskning.

– Vi hadde nok forventet konkrete grep som sikrer en sterkere koordinering på departements- og regjeringsnivå. At forskningspolitikken eies av hele regjeringskollegiet er en forutsetning for å se samfunnsutfordringer og kunnskapsbehov på tvers. Per i dag er det lite sammenheng mellom utgiftsposter på statsbudsjettet og tilhørende forskningsfinansiering. Det finnes heller ingen krav til evaluering av kostnadskrevende politiske reformer. Det er dårlig samfunnsøkonomi, og vitner om at vi fortsatt er et godt stykke unna den «forsknifiseringen» Hoel tok til orde for.

Mer langsiktighet, mer forpliktende

Ingen hadde nok ventet at det fulgte friske penger med systemmeldingen. Norgård er likevel tydelig på at regjeringens forskningsambisjoner krever økte investeringer.

– Når det gjelder finansiering er meldingen helt uten forpliktelser. Det vises til langtidsplanen for forskning, og til at forskningssatsinger må behandles i de årlige budsjettforhandlingene. Men hvis målet er at forskningssystemet skal bidra enda mer til innovasjon, verdiskaping, nasjonal sikkerhet og de andre målene i meldingen, må forskningsinvesteringene opp, slår hun fast.

Forskerforbundet er en del av Kunnskapsalliansen, som nylig la fram en kunnskapserklæring med krav om økte investeringer i forskning og innovasjon. Kunnskapsalliansen mener de offentlig investeringene i forskning og utvikling bør økes til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030.

– En slik opptrapping er i tråd med anbefalinger fra både EU og Forskningsrådet. Det er bra at regjeringen vil utrede nye tiltak for økt privat finansiering av forskning, men det er urealistisk å nå målet om to prosent til FoU fra næringslivet uten offentlige bidrag. Samtidig er regjeringens signaler om å vurdere etablering av et forskningsfond interessant. Her bør vi se til våre nordiske naboland, som har fått til kraftige forskningssatsinger, avslutter hun.