Utfordrer regjeringen til å støtte europeisk fagforeningsinitiativ

Den norske regjeringen må støtte et fagforeningsinitiativ for bedre arbeidsvilkår og styrket akademisk frihet i europeisk utdanning. Det mener Forskerforbundets fagsjef Jorunn Dahl Norgård.

Article Image

Europeiske fagforeninger vil styrke innsatsen for gode arbeidsvilkår i utdanningssektoren. Her fra et tidligere møte i Higher Education and Research Standing Committee (HERSC), der Bologna-prosessen ble diskutert. Forskerforbundets fagsjef Jorunn Dahl Norgård er nummer to fra venstre på første rad.

Bolognaprosessen er et omfattende internasjonalt samarbeid innen høyere utdanning i Europa. Målet er å samordne og utvikle felles tiltak og politikk innen høyere utdanning. 29. og 30. mai møtes utdanningspolitikere fra hele Europa til ministermøte (EHEA Ministerial Conference) i Tirana. Statssekretær Ivar B. Prestbakmo (Sp) leder den norske delegasjonen.

I forkant av ministermøtet har Forskerforbundet i samarbeid med ETUCE, en sammenslutning av 127 fagforeninger innenfor utdanning og forskning i Europa, utarbeidet tolv overordnede krav til kommunikéet som skal vedtas. 

Blant kravene er styrket akademisk frihet og institusjonell autonomi for utdanningsinstitusjonene, langsiktig finansiering av høyere utdanning og forskning, redusert midlertidighet, trygge arbeidsvilkår og økt medvirkning for ansatte.

Forskerforbundets fagsjef Jorunn Dahl Norgård deltar på møtet i Bologna, og oppfordrer den norske delegasjonen til å støtte de europeiske fagforeningenes krav.

– Situasjonen i europeisk forskning og høyere utdanning er bekymringsfull. Flere steder er den akademiske friheten under press. Samtidig går svært mange forskere og undervisere på korte, uforpliktende kontrakter, som blant annet skyldes mangel på langsiktig finansiering. Hvis vi skal nå målene i Bologna-prosessen om bedre læring for studentene, må de ansatte sikres trygge rammebetingelser, sier Norgård.

Hun mener trendene i Europa også er synlige i norsk høyere utdanning.

– Presset økonomi gjør at det kuttes i undervisning og veiledning, studietilbud legges ned, og vitenskapelig ansatte får redusert forskningstid. Institusjonene står i krevende omstillingsprosesser og varsler om ansettelsesstopp og nedbemanning. Konsekvensen er at fagmiljøer forvitrer og at verdifull kompetanse som er bygd opp over tid går tapt. Dermed svekkes også forutsetningene for å nå målene i Bologna-prosessen, sier hun.

Hun håper den norske delegasjonen vil være pådrivere for en annen kurs.

– Ministermøtet er en mulighet til å svare på den negative utviklingen i høyere utdanning i Europa. Vedtakene som fattes på møtet bør bidra til å dempe arbeidspresset på de ansatte, og sikre større langsiktighet i finansieringen av høyere utdanning. Dette er helt i tråd med regjeringens ambisjoner i Hurdals-plattformen, og vi håper Norge vil påta seg en pådriverrolle i dette arbeidet, avslutter Norgård.

Les Forskerforbundets brev til den norske delegasjonen her