Forskningsmeldingen (St.meld. 30, 2008-2009) - utdypende kommentarer

Kommentar til St.meld. nr. 30 (2008-2009) ”Klima for forskning”

Forskerforbundet viser til høringsmøte om forskningsmeldingen og notat oversendt til komiteen. Herved oversendes en mer omfattende og utdypende kommentar.

Forskerforbundet er skuffet over meldingen fordi den mangler forpliktende mål og tiltak for forskningsinnsatsen. Det er ikke godt nok at regjeringen forlater vekstmålsettingen uten å erstatte den med noe annet. Forskningsmeldingen gir en god beskrivelse av situasjonen for forskning i Norge. Den inneholder også gode analyser og intensjoner som Forskerforbundet støtter men meldingen svikter når det gjelder innholdet i forskningspolitikken fremover.

Forskerforbundet er særlig skuffet over at Regjeringen ikke foreslår tiltak og virkemidler som kan bidra til å løse de store utfordringene forskningssektoren står overfor. Manglende tid til forskning, høy andel med midlertidig ansatte, manglende ressurser til grunnforskning og svak basisfinansiering er utfordringer som regjeringen unnlater å gjøre noe med i meldingen.

Regjeringens manglende oppfølging av utfordringene knyttet til de ansattes arbeidsvilkår sender et dårlig signal til de som skal velge en videre karriere. Sektoren risikerer at de beste talentene ser seg tjent med å velge en yrkeskarriere med større jobbsikkerhet, bedre rammebetingelse og høyere lønn fremfor å satse på en videre forskerkarriere. Regjeringen foreslår ingen tiltak som kan bidra til å sikre at de beste talentene velger en forskerkarriere.

De siste årene har den økte forskningsinnsatsen stort sett kommet innenfor styrt forskning. Grunnforskning legger grunnlaget for all forskning ved stadig å opprettholde, og produsere, ny kunnskap i bredde og spiss. Det er nødvendig med en kunnskapsberedskap fordi ingen vet hva som er aktuelt i fremtiden. Det er derfor behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Styrking av institusjonenes basisbevilgning er et viktig bidrag som sikrer forskningsbasert undervisning i alle fag, og som samtidig sikrer at det ikke bare blir tildelt ressurser til aktuelle problemstillinger. I tillegg er det behov for å øke andelen som går til fri prosjektstøtte i Forskningsrådet.

Oppsummering av Forskerforbundets kommentarer:

Kapittel 2:

• Forskningsinnsatsen bør økes til 3% av BNP med en fordelingsnøkkel der det offentlige finansierer 50% av innsatsen innen 2014.
• Forskerforbundet går mot innføring av flere rapporteringssystemer. Forskning og høyere utdanning kan ikke måles ut fra hva som gir samfunnsøkonomisk avkastning alene. 
• Forskerforbundet etterlyser en satsning på samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag. 
• Langsiktig grunnleggende forskning bør løftes frem som et eget satsningsområde.

Kapittel 6:

• Forskerforbundet etterlyser tiltak for å styrke relasjonen mellom forskning og utdanning i profesjonsfagene.

Kapittel 7:

• Skattefunnordningen styrkes ved at beløpsgrensen for skattefritak heves til 8 mill kroner og taket på timelønnskostnadene fjernes. Beløpsgrensen må indeksreguleres.

Kapittel 9:

• Ressursene til de regionale forskningsfondene legges til det ordinære fondet for forskning og nyskaping. Avkastningen øremerkes langsiktig grunnleggende forskning.
• Forskerforbundet forutsetter at de ansatte og deres organisasjoner gis medbestemmelse i tråd med avtaleverket i prosesser knyttet til arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren.
• Forskerforbundet etterlyser tiltak som sikrer ansatte tid til forskning innenfor normalarbeidsdagen slik at prinsippet om forskningsbasert undervisning kan sikres.
• Satsing på stipendiatstillinger må følges opp med flere postdoktorstillinger og flere faste stillinger for å sikre forutsigbarhet i forskerkarrierene
• Kandidater som fullfører doktorgraden får avskrevet studielånet med 75.000 kr.
• Forskriften for tilsetting som postdoktor endres slik at det kun kan pålegges pliktarbeid for tilsetting ut over tre år.
• Forskerforbundet er motstander av forslaget om å gjøre om stipendiatstillinger til postdoktor.
• Forbundet etterlyser tiltak for å redusere midlertidigheten ved universiteter og høyskoler. Det er nødvendig å stramme inn lovverket som gir utvidet adgang til å tilsette midlertidig i eksternfinansierte stillinger i staten.
• Det legges inn midler over statsbudsjettet slik at stipendiater gis mulighet for minst ett lengre forskningsopphold i utlandet i løpet av stipendiatperioden. 
• Det innføres et stimuleringstilskudd på 25 000 kroner til institusjonene per inn-/utreisende vitenskapelig tilsatt dersom oppholdet varer minst 3 måneder.

Kapittel 10:

• Tiltak for å sikre tid til forskning i ordinær arbeidstid og redusere bruken av midlertidige stillinger er viktige likestillingspolitiske tiltak.
• Det etableres en opptrappingsplan for avsetninger til forskningsfondet slik at den årlige avkastningen dekker det anslåtte årlige utstyrsbehovet
• Basisbevilgningene til universiteter og høyskoler løftes med 1 mrd. kroner.
• For å unngå en gradvis svekkelse av basisbevilgningen må rekrutteringsstillinger og eksterne prosjekter fullfinansieres og institusjonene gis full kompensasjon for lønnsoppgjørene. 
• Basisbevilgningen til forskningsinstituttene må økes slik at den sikrer de ansatte minimum 25% av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging. Det foretas en prinsipiell gjennomgang av hvilke institutter som skal omfattes av den nye finansieringsordningen.
• Forskerforbundet etterlyser en opptrappingsplan for den frie prosjektstøtten.
• Småforskmidlene må opprettholdes.

Kapittel 11:

• Forskerforbundet etterlyser tydeligere fokus på de som skal utføre forskningen på de internasjonale arenaene. 
• Forskningsinstituttene sikres full kostnadsdekning for deltakelse i internasjonale prosjekter.
• Rekruttering av høyt kvalifiserte forskere til Norge forutsetter at lønns- og arbeidsvilkår ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner er konkurransedyktige.

Kapittel 12:

• Kunnskapsdepartementet bør vurdere kjøp av nasjonale lisenser.
• Kunnskapsdepartementet bør snarest påbegynne arbeidet med å utrede problemstillinger rundt forfatterbetaling i Open Access tidsskrifter.
• Forskerforbundet går mot innføring av flere komponenter i finansieringssystemet til universitetene og høyskolene.

Kapittel 2 Regjeringens forskningspolitikk: status og sammendrag

Regjeringen opprettholder målsettingen om at forskningsinnsatsen skal økes til 3% av BNP men fjerner tidspunktet for når målet skal nås. Dette gir ikke grunnlag for mer forutsigbare rammebetingelser for ressursinnsatsen fremover og det er svakt at regjeringen ikke konkretiserer dette i en forskningsmelding. Regjeringen viderefører også fordelingsnøkkelen med at 2/3 av forskningsinnsatsen skal finansieres av næringslivet. Næringslivets forskningsinnsats er fortsatt en hovedårsak til at det forskes mindre i Norge enn i sammenliknbare land. Inntil næringslivet øker sin forskningsinnsats er det nødvendig at det offentlige tar en større del av forskningsinnsatsen. Forskerforbundet mener at forskningsinnsatsen bør økes til 3% av BNP med en fordelingsnøkkel der det offentlige finansierer 50% av innsatsen innen 2014.

Regjeringen vil etablere et opplegg for mer systematisk oppfølging av ressurser og resultater i norsk forskning og foreta jevnlige gjennomganger og analyser av om målene nås, om innsatsen er rimelig og om virkemidlene fungerer. Forskerforbundet er kritisk til at regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal gå gjennom mål- og resultatstyringen samt foreslå endringer som gir høyest mulig samfunnsøkonomisk avkastning av forskningsinnsatsen. Forskerforbundet går mot forslag om å bygge opp ytterligere systemer med rapportering, og forutsetter eventuelt at dette ivaretas innenfor dagens rapporteringsrutiner. Forskerforbundet vil samtidig advare mot at presset for å oppnå resultater forsterkes ytterligere. Forskning og høyere utdanning kan ikke måles ut fra hva som gir samfunnsøkonomisk avkastning alene. De ansattes arbeidsvilkår er allerede presset nok som de er med mange ansatte i midlertidige stillinger og med så mange arbeidsoppgaver at deler av jobben må legges til fritiden. Forskerforbundet oppfordrer derfor til at fokuset rettes mot de dokumenterte problemene i sektoren.

Forskerforbundet forutsetter at forskernes opplevelse av hvordan virkemidlene fungerer vektlegges i vurderingene av mål- og resultatstyringen.

Regjeringen viser til at forskningsinnsatsen i løpet av de siste fire statsbudsjettene har hatt den sterkeste realveksten siden begynnelsen på 1990-tallet. Bevilgningene har økt, men sammenliknet med den alminnelige veksten i statsbudsjettene i samme periode er ikke økningen større enn at bevilgningene til forskning har opprettholdt sin andel av samlet statsbudsjett. For at det skal være snakk om en satsning mener Forskerforbundet at ressursinnsatsen i hvert fall i en periode må styrke sin andel av totalbudsjettet.

Forskerforbundet støtter de foreslåtte prioriteringene som i hovedtrekk er en videreføring av dagens prioriteringer og er tilfreds med at langsiktighet og forutsigbarhet dermed sikres. Forbundet er bekymret over at HUMSAM-fagene tilsynelatende nedprioriteres og etterlyser en bedre integrering av og satsning på samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag og deres betydning for bl.a. økt kulturforståelse og internasjonalisering. Videre mener Forskerforbundet at langsiktig grunnleggende forskning burde løftes frem som et eget satsningsområde, og forbundet etterlyser en skikkelig drøfting av samspillet og balansen mellom innsatsen på styrt forskning og grunnforskning.

Kapittel 6 Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse

Det er positivt at Regjeringen vektlegger forskningsbasert profesjonsutøvelse i velferdssektorens yrker som virkemiddel for bedre utøvelse av profesjonsyrket og forståelsen av de faglige utfordringene hos disse yrkesgruppene. Forskerforbundet støtter tiltak for styrket forskning samt styrket relasjon mellom forskning og utdanning i profesjonsfagene. Her er det tilstrekkelig kunnskap til å igangsette tiltak og Forskerforbundet etterlyser derfor mer konkrete tiltak enn at det skal fremmes en handlingsplan.

Kapittel 7 Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet

Forskerforbundet støtter forslagene til tiltak, men tviler på om de foreslåtte tiltakene for å fremme et mer kunnskapsbasert næringsliv er tilstrekkelige, og omfattende nok, til å gi næringslivets forskningsinnsats den nødvendige økningen.

Forskerforbundet mener derfor det er behov for å styrke Skattefunn-ordningen. På bakgrunn av den positive evalueringen av Skattefunn-ordningen og behovet for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet mener Forskerforbundet ordningen bør styrkes og videre-utvikles. Beløpsgrensen for skattefritak bør heves til 8 mill kroner og taket på timelønnskostnadene som ble innført i 2007 fjernes. I tillegg bør beløpsgrensen for skattefritak indeksreguleres slik at den ikke mister effekt over tid.

Forskerforbundet støtter en ny utlysningsrunde for sentre for forskningsdrevet innovasjon. På samme måte som for SFF-ene vil Forskerforbundet fremheve at sentrene må fullfinansieres slik at ikke andre miljøer får reduserte bevilgninger. Forbundet er også opptatt av at de fagmiljøer som slike sentre utgår fra, ikke mister ressurser og bygges ned i prosjektperioden.

Forbundet foreslår i tillegg at det gjeninnføres en ordning med direkte tilskudd for å stimulere næringslivets forskningsinnsats ytterligere.

Kap. 9 Et velfungerende forskningssystem

Forskerforbundets kommentarer og forslag struktureres her etter delkapitlene i forskningsmeldingen.

Delkap. 9.1 Strukturelle hovedtrekk og problemstillinger
Systematisk gjennomgang av ressurser og resultater i norsk forskning
Som nevnt ovenfor er Forskerforbundet er kritisk til at regjeringen vil sette ned et ekspertutvalg som skal gå gjennom mål- og resultatstyringen samt foreslå endringer som gir høyest mulig samfunnsøkonomisk avkastning av forskningsinnsatsen. Forskning og høyere utdanning kan ikke måles ut fra hva som gir samfunns-økonomisk avkastning alene, jf. våre kommentarer til kapittel 2.

Betydningen av forskning i hele landet
Forskerforbundet stiller spørsmål ved hva regjeringen mener med at den ”vil vurdere å ytterligere styrke nasjonale tiltak og programmer for økt regional forskning, innovasjon og verdiskaping.” Forskerforbundet legger til grunn at forskningsressursene best anvendes innenfor de eksisterende forskningsinstitusjonene og at det ikke er behov for ytterligere fragmentering av forskningsinnsatsen.

Forskerforbundet er fortsatt kritisk til opprettelsen av regionale forskningsfond. Dette vil bidra til ytterligere spredning av forskningen og forskningsfinansieringen og det er feil medisin i en situasjon hvor forskningsinstitusjonene opplever at de er underfinansierte, hvor de ansatte forskerne opplever at det er problematisk å finne sammenhengende tid til forskning innenfor ordinær arbeidstid og hvor ressurser til fri og grunnleggende forskning er mangelvare. Forskerforbundet foreslår at ressursene i stedet legges til det ordinære fondet for forskning og nyskaping og at avkastningen øremerkes langsiktig grunnleggende forskning som er taperen i forslaget fra regjeringen.

Delkap. 9.2 Etikk i forskning
Forskerforbundet mener at etiske sider ved forskningsoppdrag og publisering av forskningsresultater må ivaretas, og forskningsetikk må gjennomsyre all forskning. Særlig med det økende fokuset på resultater og kobling av ressurser med resultater er det viktig at det legges til rette for at etisk refleksjon. Forskerforbundet etterlyser derfor flere tiltak for å sikre gode rammer for forskningsetikk innen norsk forskning.

Delkap. 9.3 Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren
Regjeringen følger opp Stjernøutvalget og stadfester behovet for klarere arbeidsdeling og mer forpliktende samarbeid i sektoren. Forskerforbundet støtter dette, men understreker at dette må skje gjennom frivillige prosesser.

Regjeringen signaliserer at den vil støtte prosesser som fører til arbeidsdeling og tilnærming mellom institusjoner og konsentrasjon av faglig aktivitet. Som regjeringen selv skriver i forskningsmeldingen så er det karakteristisk for utviklingen ”at institusjonene etablerer mer eller mindre permanente organisatoriske løsninger for å gi de faglige satsingene større kraft.” Dette vil ha konsekvenser for de ansatte og Forskerforbundet er opptatt av at deres rettigheter blir ivaretatt og at det ikke skapes utrygge og dårlige arbeidsforhold. Forskerforbundet forutsetter at de ansatte og deres organisasjoner tas med på råd og gis medbestemmelse i tråd med avtaleverket i slike prosesser.

Delkap. 9.4 Rekruttering og forskerutdanning
Forskningsbasert undervisning
Forskerforbundet er glad for at regjeringen stadfester det grunnleggende prinsippet om forskningsbasert undervisning. Dette er helt sentralt for kvaliteten på høyere utdanning og på kandidatene som blir utdannet.

Rekruttering
På bakgrunn av den avlyste rekrutteringsmeldingen mener Forskerforbundet at forskningsmeldingen er direkte svak når det gjelder rekruttering. Rekruttering er et problem i mange fagmiljø og vil også være en av de største utfordringene for mange fagmiljøer de kommende årene. Dette som følge av ambisjonen om å øke forskningsinnsatsen, betydelig aldersavgang ved UH-institusjonene de kommende årene, og økende etterspørsel etter doktorgradsutdannete i helseforetakene, instituttsektoren og i næringslivet. Videre er det grunn til å anta at det blir 60000 flere studenter innen 2025. Samtidig er det i flere fagmiljøer behov for flere ansatte for å kunne løse dagens behov for undervisning og forskning. Arbeidsvilkår preget av lite tid til forskning, lange midlertidige karrierer og lav lønn er imidlertid ikke bra for rekrutteringen til sektoren. For å sikre rekrutteringen til forskning og høyere utdanning er det nødvendig med tiltak som gjør det mer attraktivt å velge en forskerkarriere.

En stor svakhet ved forskningsmeldingen er at den ikke drøfter og konkluderer på hva som er det fremtidige behovet for doktorgradsutdannede i Norge. Regjeringen legger ikke opp til å øke antallet rekrutteringsstillinger ut fra en forventning om at fullføringsgraden i doktorgradsutdanningen fortsatt vil øke betydelig. Dette er ikke tilstrekkelig. Forskerforbundet mener det er behov for en grundigere drøfting for å forlate NIFU STEP sine behovsanslag.

For å stimulere flere til å ta doktorgrad, foreslår Forskerforbundet at kandidater som fullfører doktorgraden får avskrevet studielånet med 75.000 kr.

Forskerforbundet synes det er fornuftig å utrede en ordning der forskningsinstituttenes mange gode fagmiljøer kan få en større rolle i forskerutdanningen. For å utnytte dette potensialet fullt ut bør imidlertid instituttene sikres finansiering som gir rom for stipendiatstillinger. Godkjenning av program og grad må fortsatt skje ved de institusjonene som har slike program.

En satsning på stipendiater må skje i sammenheng med en balansert opptrapping av flere postdoktorstillinger og faste stillinger. I tillegg er det nødvendig med tiltak for bedre forutsigbarhet og tydeligere karriereløp enn i dag for de som vil satse på en forskerkarriere.

For å ivareta hensikten med postdoktorstillingen som en ren kvalifiseringsstilling er det nødvendig å stramme inn adgangen til å pålegge pliktarbeid. Dagens forskrift for tilsetting som postdoktor gir adgang til å pålegge pliktarbeid for all tilsetting etter to år. Det innebærer at postdoktorene i praksis kan brukes som midlertidige forskningsstillinger med 50% andre oppgaver enn forskning over en fireårsperiode. Forskerforbundet foreslår at forskriften endres tilbake slik den var før der kunne pålegges pliktarbeid for tilsetting ut over tre år. I tråd med dette er Forskerforbundet motstander av forslaget om at institusjonene skal kunne å gjøre om stipendiatstillinger til postdoktorstillinger selv om det isolert sett er en god ide.

I den forrige forskningsmeldingen ble institusjonene bedt om å bruke økte ressurser på videreutvikling av lokal lønnspolitikk for aktivt å bruke lønn for å oppnå bedre resultater. Forskerforbundet etterlyser en oppfølging av dette i denne meldingen. På bakgrunn av det dokumenterte lønnsgapet til privat sektor mener Forskerforbundet at det er nødvendig å heve lønnsnivået i sektoren. Lønn er en viktig faktor for både beholde og rekruttere til stillinger samfunnet er avhengig av besettes med topp kompetente personer.

Betydningen av fast tilsetting
Forskerforbundet er glad for at regjeringen fastslår at den primært vil tilrettelegge for mindre bruk av midlertidige stillinger i akademia. Flere enn 20% av de ansatte i ordinære vitenskapelige stillinger ved de statlige UH-institusjonene er ansatt midlertidig. Dette er mer enn dobbelt så høyt som i arbeidslivet for øvrig og i de private høyskolene. På bakgrunn av alvoret i situasjonen er ikke regjeringens tiltak om å be institusjonene redusere bruken av midlertidige stillinger tilstrekkelig. Forbundet etterlyser flere tiltak og mener blant annet at det er nødvendig å stramme inn lovverket som gir statlige institusjoner utvidet adgang til å tilsette midlertidig i eksternfinansierte stillinger. Dersom det blir aktuelt å vurdere forslag om en ny midlertidig stilling på nivå med førsteamanuensis (tenure track) mener Forskerforbundet at det er et absolutt krav at stillingen ikke erstatter faste stillinger, at stillingen opprettes over statsbudsjettet og at den fører frem til fast tilsetting som professor dersom kandidaten er kvalifisert i henhold til forskriften for ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger.

Regjeringen angir mulige for fagfelt der ”forgubbing oppfattes som et mulig problem”. Forskerforbundet tar avstand fra en slik generell beskrivelse av seniorer i arbeidslivet. Ut fra prinsippene om inkluderende arbeidsliv og en aktiv livsfasepolitikk er det ønskelig at arbeidssituasjonen tilrettelegges etter den enkeltes behov både tidlig og sent i karrieren.

Delkap. 9.5 Mobilitet
Regjeringen viser til at mobiliteten internt i det norske forskningssystemet fortsatt er lav og viser til at det er en svakhet fordi de beste forskningsmiljøene preges av utstrakt samarbeid og kommunikasjon. Det er sikkert riktig at mobiliteten i Norge er lav, men Forskerforbundet stiller spørsmål ved om det uten videre er riktig å konkludere med lite samarbeid og kommunikasjon der det er lav mobilitet.

Forskerforbundet støtter regjeringens tiltaksforslag men etterlyser forslag som kan øke mobiliteten av norske forskere ut av landet. Forskerforbundet foreslår det bør legges inn midler over statsbudsjettet slik at stipendiater gis mulighet for minst ett lengre forskningsopphold i utlandet i løpet av stipendiatperioden. Videre foreslår Forskerforbundet at det innføres et stimuleringstilskudd til institusjonene per inn-/utreisende vitenskapelig tilsatt dersom oppholdet varer minst 3 måneder. Stimuleringstilskuddet bør være på 25 000 kroner for å stimulere til økt internasjonalt engasjement ved institusjonene.

Kap. 10 Høy kvalitet i forskningen

Vilkår for offentlig finansiert forskning
Regjeringen viser til at bevilgningen til grunnforskning har økt jevnt de siste årene og mener det er et sprik mellom bildet på aggregert nivå og opplevelsen hos den enkelte forsker. Videre heter det i forsknings-meldingen at institusjonene må prioritere innenfor de rammene de har og at noe må velges vekk for at noe annet skal styrkes. Forskerforbundet mener imidlertid det er begrenset hvor mye av den opplevde ressursmangelen som lar seg avhjelpe ved bedre prioritering og organisering ved institusjonene. Forskerforbundet hadde derfor forventet tydeligere signaler på dette området enn at regjeringen vil ”fortsette å vurdere finansieringen av norsk grunnforskning”.

Kvalitet i forskningen krever likestilling
Regjeringen foreslår å vurdere en insentivordning for å øke kvinne-andelen i høyere vitenskapelige stillinger i MNT-fagene og vil utrede kvalifiseringstiltak for å ivareta og videreutvikle kompetanse hos kvinner i mannsdominerte miljøer. Forskerforbundet støtter dette men vil i tillegg trekke frem ytterligere to tiltak som er minst like viktige for å unngå at kvinner faller fra når det gjelder kvalifisering for tilsetting som professor.

For det første gjør mangelen på tid til FoU i normalarbeidstiden at kvinner i mindre grad enn menn får anledning til å drive forskning som kvalifiserer for videre tilsetting. Dette som følge av at kvinner i mindre grad enn menn har anledning til å forske på fritiden. Dette støttes av en fersk undersøkelse Forskerforbundet har gjennomført som viser at kvinner forsker mindre på fritiden enn menn og at de i større grad enn menn synes det er problematisk å bruke fritiden til forskning. Tiltak for å sikre tid til forskning i ordinær arbeidstid er derfor et viktig likestillingspolitisk tiltak.

I tillegg er mangelen på fast tilsetting innen akademia også et likestillingsproblem. Når kandidatene etter doktorgradsperioden i stor grad tilbys midlertidige tilsettinger fører også dette til at kvinner i større grad enn menn systematisk faller fra. Tiltak for å redusere bruken av midlertidige tilsettinger er derfor også et viktig likestillingspolitisk tiltak.

Delkap. 10.4 Utstyr og infrastruktur
Det er positivt at regjeringen vil legge inn driftskostnadene i tillegg til investeringskostnadene i kostnadsberegningen av ny forskningsinfra-struktur. På bakgrunn av de allerede estimerte behovene for utstyr etterlyser imidlertid Forskerforbundet en plan for hvordan behovene skal dekkes. Forskerforbundet foreslår at det etableres en opptrappingsplan for avsetninger til forskningsfondet slik at den årlige avkastningen dekker det anslåtte årlige utstyrsbehovet.

Delkap. 10.5 Finansiering for å fremme kvalitet
Forholdet mellom grunnbudsjett og ekstern finansiering
Forskerforbundet synes det er positivt at regjeringen vil vurdere finansieringen av norsk grunnforskning og igangsette en analyse på dette. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig i lys av tilbakemeldingene om stramme budsjetter og om at det ikke er tid til forskning innen normalarbeidsdagen. Basisbevilgningene er over tid blitt svekket i forhold til institusjonenes totale aktivitetsnivå blant annet som følge av økte oppgaver, underfinansierte eksterne prosjekter og rekrutteringsstillinger samt manglende kompensasjon for lønnsoppgjørene. Dette kan unngås ved fullfinansiering. Underfinansiering av eksterne prosjekter f.eks. gjennom fra Forskningsrådet medfører at institusjonene må redusere annen aktivitet, noe som i praksis ofte betyr kutt i undervisning eller fagområder. På denne måten står vi i fare for å miste viktig kompetanse. Forskerforbundet er særlig bekymret for arbeidsvilkårene til vitenskapelig ansatte som ofte må legge forskningsaktiviteten utenfor ordinær arbeidstid og som rapporterer at det er svært vanskelig å finne sammenhengende tid til forskning.

Et løft i basisbevilgningen vil gjøre det mulig for institusjonene å tilsette flere faste vitenskapelig tilsatte slik at oppgavene kan løses innenfor ordinær arbeidstid. Forskerforbundet mener det er nødvendig med et løft i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler.

Forskerforbundet støttet innføringen av et nytt basisbevilgningssystem for instituttsektoren og forbundet støtter at ordningen skal evalueres etter tre år. Det er imidlertid fortsatt uklart hvorfor noen institutter er omfattet av ordningen og andre ikke. Forbundet etterlyser derfor en prinsipiell gjennomgang av hvilke institutter som skal omfattes av finansieringsordningen. Videre foreslår Forskerforbundet at basisbevilgningen til forskningsinstituttene blir stor nok til at den sikrer de ansatte minimum 25 % av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging.

Regjeringen vil vurdere justeringer i finansieringsmodellen til UH-institusjonene med bakgrunn i den pågående evalueringen. Forskerforbundet har sendt sitt innspill til arbeidet men vil benytte anledningen til å påpeke at det ikke er behov for ytterligere å øke andelen til de resultatbaserte komponentene. Institusjonene og de ansatte har allerede i stor grad tilpasset sin adferd til de eksisterende resultatbaserte indikatorene. Arbeidet med finansieringsmodellen bør derfor ha fokus på å utbedre de påpekte manglene.

Finansiering av kvalitet i spiss og bredde
Det er positivt at SFF-ordningen foreslås innført som en varig ordning. Forskerforbundet vil på samme måte som for SFI-ene fremheve at sentrene må fullfinansieres slik at ikke andre miljøer får reduserte bevilgninger. Forbundet er også opptatt av at de fagmiljøer som slike sentre utgår fra, ikke mister ressurser og bygges ned i prosjektperioden. Videre er det viktig å etablere gode løsninger på hvordan man kan videreføre den verdifulle kompetansen som er bygget opp ved sentrene når de etter hvert skal avvikles. Det er positivt at Forskningsrådet bes om å vurdere dette.

Forskerforbundet støtter regjeringens intensjon om at den frie prosjekt-støtten gjennom Forskningsrådet skal prioriteres. Avslagsprosenten til ”klart støtteverdige” prosjekter er imidlertid uakseptabelt høy og stigende (76% i 2007, 82% i 2008). Her ligger det et stort uutnyttet potensial for fremrangende forskning. Forskerforbundet etterlyser derfor en opptrappingsplan for den frie prosjektstøtten. Videre foreslår også forbundet at ordningen med Småforskmidler opprettholdes for å sikre mindre fagområder tilgang til nødvendige forskningsmidler.

Delkap. 10.6 Tid til forskning
For å sikre mer tid til FoU foreslår regjeringen at det skal iverksettes en ny tidsbruksundersøkelse og at institusjonene må prioritere bedre. Manglende tid til FoU er et av de største gjennomgripende problemene i forskningssektoren, både innenfor universitets- og høyskolesektoren, forskningsinstituttene og museumssektoren. Det er dokumentert i flere undersøkelser at de ansatte har liten tid til forskning innenfor normal arbeidsdag, og at de må utføre denne delen av arbeidet i fritiden. Det er særlig mangelen på sammenhengende tid til forskning som er et problem.

Tall fra en undersøkelse Forskerforbundet har gjennomført blant vitenskapelig ansatte ved universitetene og høyskolene stadfester de negative tallene. 79% mener de overhodet ikke har tilstrekkelig tid til FoU innenfor ordinær arbeidstid, 75% angir at de bruker mer av fritiden enn ønskelig på forskning og utviklingsarbeid og 64% angir at forholdene er forverret siste fem år. Kvinner opplever dette verre enn menn. Det er derfor grunn til å hevde at manglende tid til FoU er et hinder for kvinners mulighet til å kvalifisere seg for opprykk til en høyere stilling.

Det er derfor skuffende at regjeringen ikke fremmer noen konkrete tiltak for å bedre situasjonen. Den er godt nok dokumentert, nå trengs det handling. Forskerforbundet etterlyser nødvendige tiltak for å bedre forskningsmulighetene innenfor normalarbeidsdagen. Dette er kun mulig gjennom økte ressurser til sektoren eller ved å redusere arbeidsoppgavene til de ansatte. Ett viktig tiltak ville være å sikre alle vitenskapelige ansatte en minimumstid til FoU.

Kapittel 11 Internasjonalisering av forskningen

Regjeringen gir en god gjennomgang av Norges deltakelse i europeisk forskningssamarbeid, bilateralt og nordisk samarbeid. Forskerforbundet etterlyser imidlertid et tydeligere fokus på de som skal utføre forskningen på de internasjonale arenaene og savner en drøfting av utfordringer knyttet til internasjonal deltakelse sett fra forskerens synspunkt. Videre etterlyser forbundet virkemidler som kan bidra at forskerne øker sin internasjonale deltakelse.

Forskerforbundet vil også fremheve regjeringens forslag om å vurdere forskningsinstituttenes konkurranseevne i rammeprogrammene. Deltakelse i EU-finansierte prosjekter er i ferd med å utvikle seg til et stort økonomisk problem for instituttsektoren blant annet som følge av lavere basisbevilgninger enn tilsvarende institutter i Europa. Det må utarbeides en modell som sikrer instituttene full kostnadsdekning for deltakelse på internasjonale prosjekter.  Forskerforbundet viser i denne forbindelse til et innspill fra Forskningsinstituttenes fellesarena til Norges forskningsråd og Kunnskapsdepartementet.

Forskerforbundet støtter at det legges til rette for aktiv rekruttering av høyt kvalifiserte studenter, forskerrekrutter og forskere både fra EØS-området og andre land til norske institusjoner for høyere utdanning og forskning (blant annet gjennom Euraxess-portalen) og til det norske arbeidsmarkedet generelt. Forutsetninger for å lykkes med dette er at lønns- og arbeidsvilkår ved norske utdannings- og forskningsinstitusjoner er internasjonalt konkurransedyktige, og at institusjonene kan tilby ferdige doktorgradskandidater faste forskerstillinger.

Kapittel 12 Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser

Åpen tilgang til vitenskapelige artikler
Det er et stort behov for samordning av tilgang til forskningsresultater i sektoren, og etter Forskerforbundets vurdering kan kjøp av enkelte nasjonale lisenser være et langt skritt på veien mot lik tilgang til forskningsresultater. Man bør i denne sammenheng også vurdere muligheten til å innarbeide rettigheter i kontraktene som kan muliggjøre lagring og tilgjengeliggjøring i institusjonelle arkiv. Det er store forskjeller i forlagenes policy på dette området og det er derfor fornuftig med en sentralisering av dette klareringsarbeidet.  Kunnskapsdepartementet bør snarest påbegynne arbeidet med å utrede problemstillinger rundt forfatterbetaling i Open Access tidsskrifter. Norwegian Open research Archive (NORA) er viktig for åpen tilgang i Norge, og må sikres permanent finansiering.

Formidling
Forskerforbundet går mot forslaget om innføring av en formidlingskomponent. Forskerforbundet mener det vil være svært krevende å bygge et system som kan ivareta formidlingen på en god måte. Videre vil det bli vanskelig og ressurskrevende å kvalitetssikre data som legges inn i flere av de foreslåtte indikatorene. Forbundet støtter derfor ikke innføringen av en slik komponent. Videre har fortsatt ikke dagens tre komponenter i finansieringssystemet funnet sin endelige utforming og forbundet er derfor prinsipielt motstander av at det innføres flere komponenter.